Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Siv Jensens omvendte frontfagsmodell bør gravlegges

Dersom det er åpenbart at en yrkesgruppe lønnsmessig trenger et løft, har man tidligere greid å løse det innenfor frontfagsmodellen, skriver Steinar Juel.

Steinar Juel

Publisert: 28. mars 2021

istockphoto.com

Fra tid til annen kan det være tankemessig klokt å teste etablerte oppfatninger. Det er imidlertid uklokt å gå ut med nye konklusjoner før en har tenkt gjennom konsekvensene og logikken. Det var det Frps leder Siv Jensen gjorde da hun lanserte ideen om å snu opp ned på frontfagsmodellen i år, ved la sykepleiere og lærere forhandle først.

Jensens begrunnelse var at sykepleiere og lærere har stått i fronten under pandemien og har for lave lønninger. Lønningene må opp for å bedre rekrutteringen til disse yrkene.

Forslaget er uklokt, av flere grunner.

Det er ingen tvil om at sykepleiere og lærere gjør en formidabel jobb under pandemien, men: Det er det også mange andre som gjør, og det det er svært mange som lider fordi jobbene deres eller virksomheten de driver er stengt ned. Å plukke ut to grupper på denne måten vil bare være konfliktskapende og bidra til krav om at de fleste andre også må få høyere lønn enn normalt.

Generelt bør arbeidsgivere både i privat og offentlig sektor mer åpne for å bruke engangstillegg til å premiere personer som gjør en særlig innsats.

Dersom det er åpenbart at en yrkesgruppe lønnsmessig trenger et løft, har man tidligere greid å løse det innenfor frontfagsmodellen. For å få til et løft for bestemte grupper, må det være aksept for det blant alle de andre, ellers vil høyere lønnstillegg for disse bare føre til at alle krever høyere lønn.

Ideen bak modellen er at partene i tradisjonell konkurranseutsatt industri skal forhandle først og sette rammen for hvor store lønnstilleggene i gjennomsnitt skal bli også i skjermede virksomheter som offentlig sektor. Dersom en lot lærere og sykepleiere forhandle først, ville lønnstilleggene deres blitt retningsgivende. Lønnsveksten i Norge ville samlet sett blitt for høy, slik at mange arbeidsplasser i konkurranseutsatte næringer ville gått tapt.

Er det virkelig store problemer med rekrutteringen til sykepleier- og læreryrkene? Tilstrømningen til sykepleierutdanningen har i flere år steget, og utdannelseskapasiteten er utvidet. For lærerutdannelsen er bildet litt mer blandet. Det var nedgang i søkertallene i 2020, etter kraftige økninger de to foregående årene.

Ironisk nok lanserte Siv Jensen forslaget som ville tatt livet av frontfagsmodellen bare dager etter at den moderne frontfagsmodellens far, Per Kleppe, døde. Frontfagsmodellen bør overleve ham, og fortsette å bli vedlikeholdt.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 26.3.2021.

Publisert: 23. juni 2022
Sysselsetting Frontfagsmodellen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

jenga spill, avkastning, skatt, norsk næringsliv, klosser, byggeklosser, hånd
Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.
Skatt og avgifter
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
Meningsmåling, Befolkningen foretrekker borgerlige og liberale løsninger for næringslivet
Lars Kolbeinstveit

Hvite elefanter i næringspolitikken

Aktiv næringspolitikk er en skipstunnel med tapt velstand i enden.
NæringslivNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo