Sesongarbeiderne er EØS-borgere
Bransjer og bedrifter som er avhengige av arbeidstagere fra andre EØS-land enn Norge, kan ikke settes i en særstilling og fratas de samme muligheter til å overleve som andre bransjer og bedrifter.
Publisert: 7. februar 2021
«Er det slik at mange tusen nordmenn nå ikke har noen jobb, fordi noen få nordmenn skal fortsette å tjene penger på å ha utenlandske arbeidstagere i jobb? Med Erna Solbergs velsignelse. Det kan se slik ut». Det skriver politisk redaktør Frithjof Jacobsen i DN 30. januar i en kritikk av regjeringens håndtering av norske bedrifters behov for å opprettholde mest mulig av produksjonen, inntjeningen og verdiskapingen i en vanskelig tid med koronarestriksjoner og økonomiske utfordringer.
Jacobsen retter sterke beskyldninger mot regjeringen og påstår at den nærmest har ofret vanlige menneskers ve og vel til fordel for mektige økonomiske særinteresser. Det høres litt merkelig ut, siden Norge er et av landene som har hatt strengest smitteverntiltak på grensen, og som til nå har lykkes best i kampen mot koronaviruset. Det er uansett for tidlig å konkludere, for Jacobsen og andre.
Det som er mer underlig, er at Jacobsen ikke forstår at de «utenlandske arbeidstagerne» han setter opp mot «mange tusen nordmenn», også er vanlige mennesker med samme rettigheter og plikter overfor sine arbeidsgivere som arbeidstagere bosatt i Norge. Hvis det er noe Nav-skandalen burde ha lært oss, er det at EØS-borgere normalt har rett til å bevege seg fritt på tvers av landegrensene. Når spesielle situasjoner som koronapandemien oppstår, gjelder særskilte vilkår, som regjeringen og ikke minst arbeidsgiverne i de aktuelle bedriftene også har vært opptatt av i denne saken. Men det rettferdiggjør ikke en slik stigmatisering av «utenlandske arbeidstagere» som den Jacobsen foretar i sin kommentar.
Bransjer og bedrifter som er avhengige av arbeidstagere fra andre EØS-land enn Norge, kan ikke settes i en særstilling og fratas de samme muligheter til å overleve som andre bransjer og bedrifter.
Det ville ikke bare være i strid med EØS-avtalen, men også med de grunnleggende verdiene og rettsstatlige prinsippene et liberalt demokrati som det norske er bygget på når det gjelder likeverd mellom mennesker.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 5.2.2021.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.