Hva skjer med økonomien etter koronakrisen?

Trekker perioden med begrensninger i bevegelsesfriheten ut, kan gjeninnhentingen komme til å gå langsommere, og større stimulanser må til etter at økonomien har gjenåpnet.

Steinar Juel

Publisert: 12. mai 2020

istockphoto.com

Fallet i produksjonen og økningen i arbeidsledigheten, foreløpig hovedsakelig i form av permitteringer, skyldes kombinasjonen av at flere tjenesteytende bedrifter ble pålagt å stenge, redusert bevegelsesfrihet for personer, kraftig fall i økonomisk aktivitet hos våre handelspartnere og lavere oljepris. Regjeringens ekspertutvalg, ledet av professor Steinar Holden, anslo at 2/3 av antatt fall i produksjonen i Norge i 2. kvartal 2020 vil kunne tilskrives innenlandske smitteverntiltak og adferdsendringer, mens 1/3 kan tilskrives internasjonale forhold.

Det trengs ingen gjenreising av norsk økonomi, men den må re-startes. I stor grad vil det skje av seg selv etterhvert som restriksjonene på næringsvirksomhet og folks adferd fjernes.

Det finner nå sted en massiv inntektsoverføring fra staten til personer og bedrifter. I sum beløper det seg til om lag 57 milliarder kroner i måneden. Støtten er større enn det som er anslått å bli fallet i verdiskapingen. Det betyr at inntektsnivået i privat sektor om lag opprettholdes, selv om produksjonen har falt. Bevegelsesrestriksjonene reduserer folks muligheter til å bruke penger, slik at husholdningenes sparing høyst sannsynlig går opp. Det gjør at de vil ha evne til å «ta igjen» med noe ekstra forbruk i en periode når forbruksmulighetene åpner for fullt igjen. Slik oppsamling av kjøpekraft ville ikke funnet sted uten de store overføringene. Da ville det heller ikke på langt nær vært så mange bedrifter klare til å tilby folk det de ønsker å bruke penger på. Forbrukerne vil trolig gi store deler av økonomien en kick-start når folk igjen kan begynne å opptre normalt. Statistisk sentralbyrå (SSB) antar det samme i prognosene som ble offentliggjort 24. april 2020. SSB anslår imidlertid at det vil ta lenger tid før eksporten og bolig- og næringsinvesteringene stiger igjen, og at reallønningene vil falle i 2021 på grunn av lav lønnsvekst og høy inflasjon. Etter en rask innhenting utover høsten 2020 og inn i 2021, anslås det langsommere vekst i fastlands-BNP, og at den først vil være tilbake på trend mot slutten av 2023.

Det er nå uvanlig stor usikkerhet knyttet til prognoser, både fordi det er høyst usikkert hvordan smitten vil utvikle seg, og dermed omfanget på restriksjoner, og fordi ingen prognosemodeller er bygd på erfaringer med bevegelsesrestriksjoner. Det er en mulighet for at investeringene i næringslivet kommer raskere tilbake enn hva som normalt kunne ventes, når restriksjonene heves, på grunn av de omfattende støttetiltakene til bedriftene. SSB legger i sine prognoser til grunn at oljeprisen vil utvikle seg på linje med fremtidsprisene på olje. De viser en pris på olje levert i 2023 på 46 dollar fatet. Skulle prisen komme raskere opp, vil utsatte investeringsprosjekter i oljesektoren kunne hentes raskere frem igjen. På den annen side er det risiko for en ny oppblomstring av smitten, noe som vil kunne gi en lengre og dypere konjunkturnedgang enn det SSB anslår.

Restriksjoner noen steder, men ikke andre, vrir forbruket mot områder hvor restriksjonene er få. Kjøp av mat, byggevarer og handel over internett økte kraftig mens restriksjonene var på det strengeste. Når mulighetene for ferier i utlandet er små, vil husholdningene trolig bruke mer enn normalt på ferie i Norge. Norge har et massivt underskudd på reisetrafikkbalansen med utlandet. I 2019 reiste vi for tre ganger så mye i utlandet (151 milliarder kroner) som det utlendinger brukte på reiser i Norge (51 milliarder kroner). Når utlandsturer frarådes, og andre land har innreiserestriksjoner, kan mange penger som normalt ville vært brukt i utlandet, heller bli brukt i Norge. Innenlandske restriksjoner kan imidlertid begrense hvor mye vi vil bruke på norske turistanlegg, og norske turister kan ha andre preferanser enn utenlandske. Det er tegn til økt etterspørsel etter fritidsbåter, bobiler og hytteferier, mens det er usikkert i hvor stor grad norske turister vil etterspørre norsk hotellferie.

En full reaktivering av norsk økonomi vil ikke kunne finne sted uten at forbrukere i Norge og utlandet igjen kan bevege seg fritt, og alle smittevernrestriksjonene overfor bedrifter er avviklet. En delvis normalisering vil i første omgang være det mest sannsynlige. Det vil si avvikling av forbud mot flere typer aktiviteter, men fortsatt krav om avstand mellom personer, krav til installasjon av smittvernutstyr, hyppig rengjøring mv. Dette betyr redusert produktivitet for mange bedrifter, og økt produksjon for næringer som renhold og vaktselskaper. Forbrukerne vil, som følge av dette og svak krone, oppleve at varer og tjenester blir dyrere.

Når vår adferd normaliseres er det uklart hvor stort behov det vil være for ekstra tiltak for å reaktivere økonomien. På grunn av de store overføringene og våre solide offentlige finanser vil store deler av den innenlandske etterspørselen i Norge trolig ta seg relativt raskt opp, og raskere enn i mange andre land. Deler av økonomien vil trolig henge noe etter, som investeringer og eksport, og reallønnsveksten blir trolig svak de neste par årene. Markedene til en del eksportbedrifter vil trolig henge etter, og det er usikkert hvor raskt oljeprisen vil komme opp igjen til et nivå rundt 50 dollar fatet. Til tross for støttetiltakene vil nok noen oppleve at jobben likevel blir helt borte. Det kan ta tid før nye jobbmuligheter oppstår, og det kan de nærmeste årene bli knapt med jobbmuligheter for unge som skal inn i arbeidsmarkedet for første gang. Når alle reiserestriksjoner avvikles, kan det også være at vi nordmenn raskere vil begynne å bruke penger i utlandet enn utlendinger vil i Norge. På den annen side vil fortsatt svak krone stimulere til eksport og norsk produksjon fremfor import.

For å få arbeidsledigheten raskere ned, vil det i sum trolig bli behov for ekspansiv finanspolitikk og lav rente i noen år. Det vil særlig være tilfellet, hvis smitten blomster opp igjen og nye restriksjoner innføres. Nedfrysingen av næringslivet tilsier raskere gjeninnhenting enn tilfellet ville vært ellers. Trekker imidlertid perioden med begrensninger i bevegelsesfriheten ut, kan gjeninnhentingen komme til å gå langsommere, og større stimulanser må til etter at økonomien har gjenåpnet.

Teksten er publisert i Civita-notatet Hva skjer etter koronakrisen?, som kan leses i sin helhet her:

https://www.civita.no/publikasjon/hva-skjer-etter-koronakrisen