Reagan og staten
Odd E. Rambøl påstår i Aftenposten at jeg leverer myter om Reagan, for så å bekrefte poenget mitt.
Publisert: 12. april 2020
Odd E. Rambøl påstår i Aftenposten at jeg leverer myter om Reagan, for så å bekrefte poenget mitt.
Ronald Reagan økte de offentlige utgiftene blant annet gjennom en enorm satsing på militæret. I så måte bekrefter Rambøl det jeg forsøkte å formidle i mitt opprinnelige innlegg:
Reagan hadde ikke et allergisk forhold til staten. Imidlertid er det viktig å understreke at han reduserte økningen (han stoppet den ikke) i offentlige utgifter, samtidig som han i tråd med Chicago-skolen (Milton Friedman med flere) la stor vekt på å bekjempe inflasjon, noe som var et klart brudd med keynesianismen.
Det absolutte viktigste bidraget var å fjerne reguleringer og legge til rette for mer effektiv konkurranse.
Disse reformene var langt viktigere for den økonomiske gjenreisningen enn nivået på offentlig utgifter som sådan.
Reformene hadde også store positive langsiktige konsekvenser, eksempelvis under Bill Clinton.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 10.4.20.
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
