Schjelderup glemmer dobbeltbeskatningen
Fleksibilitet, takling av risiko og opsjonsverdi ved å ha penger i selskaper er bra. Fritaksmetoden bidrar til det og dermed til investeringer og verdiskaping. Mathilde Fasting i DN.
Publisert: 28. februar 2020
Professor ved NHH, Guttorm Schjelderup, argumenterer i DN 17. februar for å endre fritaksmetoden. Han mener at metoden bidrar til at velstående mennesker skyver skattebetaling foran seg, og at kapital hoper seg opp i holdingselskaper. Han mener også at fritaksmetoden bidrar mer enn formuesskatten til at investorer flytter utenlands for å unngå skatt. Dessuten ser det ut til at Schjelderup mener at det er vanlig at velstående mennesker lar selskapene betale for eiendeler som benyttes privat for å unngå å ta ut utbytte som må beskattes.
Schjelderup unngår helt å nevne dobbeltbeskatningen, som er det viktigste argumentet for fritaksmetoden. Alle aksjeselskaper beskattes fullt ut med selskapsskatt når de tjener penger. Eies aksjeselskapet av et annet aksjeselskap, det vil si et holdingselskap, kan overskudd og gevinster overføres til dette selskapet uten at det betales skatt en gang til. Men dersom eieren tar ut penger av selskapet, må det betales skatt.
Det er heller ikke slik at holdingselskaper alltid tjener penger. Formuer går også tapt. Aksjeselskapers kjøp av eiendeler som benyttes av eierne, er ikke skattemessig gunstig; fordelen som brukeren har, beskattes hardt. Det samme gjelder privat bruk av firmaboliger. Det er tross alt ikke vanlig å ha privatfly eller private yachter i Norge, men prøver eieren å misbruke dette til eget privat bruk, blir det gjennomskjæring og skatt.
Fleksibilitet, takling av risiko og opsjonsverdi ved å ha penger i selskaper er bra. Fritaksmetoden bidrar til det og dermed til investeringer og verdiskaping.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 25.2.20.