Høy gjeld i barnehagene skyldes fullfinansiering i Husbanken

Bjerkan har ikke belegg for at barnehageselskapene driver finansakrobatikk, at de tar opp store obligasjonslån, og heller ikke at gjeldsgraden er økende. Steinar Juel i DN.

Steinar Juel

Publisert: 5. januar 2020

I et innlegg i DN lørdag 21. desember kommenterte økonom og jurist Gøril Bjerkan den kritikken jeg kom med av en utredning hun har laget for Kunnskapsdepartementet (i min kronikk i DN 18. desember). Utredningen hadde som utgangspunkt private barnehagers høye gjeldsgrad.

I utredningen spekulerte Bjerkan i om den høye gjeldsgraden hadde sammenheng med at private barnehager opptrer tilsvarende som de såkalte Terra-kommunene: at de tar opp lån med sikkerhet i «sikker» inntektsstrøm fra kommunene og investerer i verdipapirer med høy risiko.

For å ha kontroll med hva barnehageselskap låner til, foreslo Bjerkan i utredningen at private barnehager kun bør tillates å ta opp lån i finansinstitusjoner, ikke i obligasjonsmarkedet og ikke fra en internbank i samme konsern. Dette forslaget sendte Kunnskapsdepartementet (KD) på høring våren 2019. I min kronikk, som var basert på et Civita-notat hvor blant annet Bjerkans utredning gjennomgås, kritiserte jeg utredningen.

Det foreligger ikke noe belegg for at barnehageselskap tar opp lån for å plassere penger i usikre verdipapirer, og det er høyst tvilsomt om de ville kunne få slike lån overhodet. Kreditorer er svært klar over at barnehageselskap, i motsetning til kommuner, kan gå konkurs, og de vurderer derfor nøye prosjektene det søkes om lån til.

Jeg er også forundret over at Bjerkan mener et forbud mot lån fra andre enn finansinstitusjoner vil kunne hindre finansakrobatikk når det nettopp var banklån som finansierte Terra-kommunenes dumdristige plasseringer.

Bjerkan innrømmer i sitt svar at det ikke finnes data for at barnehageselskaper opptrer som finansakrobater, og hun skriver at hennes forslag var ment å hindre at det skulle kunne skje. I utredningen skriver hun imidlertid som om dette er tilfellet og en årsak til barnehageselskapers høye gjeldsgrad. Hverken hun eller konsulent- og revisjonsfirmaet BDO, som har analysert barnehageselskapenes gjeldssituasjon, er inne på tanken om at den høye gjeldsgraden må ses i sammenheng med at Statens Husbank tilbyr 100 prosent finansiering av bygg og tomter til barnehager.

Bjerkan skriver i sitt svarinnlegg at utgangspunktet for hennes utredning for Kunnskapsdepartementet var at BDO i en rapport om barnehageselskapenes kapitalstruktur dokumenterte at private barnehager gjorde store låneopptak i obligasjonsmarkedet. Det er det kort og godt ikke belegg for i BDOs rapport. Tvert imot viser den at det aller meste av barnehageselskapenes gjeld er fra finansinstitusjoner. Svært lite er tatt opp i obligasjonsmarkedet.

Ut fra data jeg har fått fra Husbanken, ser det ut til at en stor del av finansinstitusjonsgjelden er husbanklån.

Det er også høyst forunderlig at Bjerkan nå skiver at store obligasjonslånopptak var utgangspunktet for hennes oppdrag for Kunnskapsdepartementet, ikke den høye gjeldsgraden. I sin utredning skriver hun noe annet. Der viser hun til at det i BDOs rapport fremgår at barnehageselskapenes har en høy og økende gjeldsgrad, og at «Kunnskapsdepartementet ønsker en vurdering av hvorvidt dette er en ønskelig utvikling sett fra det offentliges side».

Svaret på dette spørsmålet burde vært enkelt: Siden regjeringen og Stortinget har bestemt at Husbanken skal tilby 100 prosent finansiering av barnehager, må de også ha ment at høy gjeldsgrad er greit.

Bjerkan har ikke belegg for at barnehageselskapene driver finansakrobatikk, at de tar opp store obligasjonslån, og heller ikke at gjeldsgraden er økende. Når det gjelder det siste, tyder BDOs ulike rapporter tvert imot på at gjeldsgraden avtar fordi selskapene bruker overskudd til å øke egenkapitalen. Bjerkan har nå også en annen beskrivelse av utgangspunktet for sitt KD-oppdrag enn den som angis i utredningen.

Bjerkan mener min kronikk må leses som et partsinnlegg fra næringen. Jeg antar hun skriver det for å svekke troverdigheten til mine vurderinger. Nei, jeg opptrer ikke som part for barnehagenæringen. Det er ikke slik vi jobber i Civita.

Jeg har kort og godt vurdert kvaliteten på utredningene bak tre av Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i private barnehagers rammebetingelser. Gjennom de siste årene har det i Civita vært jobbet mye med problemstillinger knyttet til private velferdsleverandører, herunder private barnehager, fordi vi mener både brukere og skattebetalere er tjent med at vi har dem.

Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 3.1.20. Se også:

https://www.civita.no/publikasjon/private-barnehager-er-de-egentlig-onsket

Publisert: 10. august 2022