Formuesskatt

Formue og ulikhet

Hvis ikke en ikke-sosialistisk og presumtivt næringsvennlig flertallsregjering greier å prioritere å få fjernet formuesskatten, hvem skal da gjøre det? Mathilde Fasting i nettavisen Minerva.

Mathilde Fasting

Publisert: 30. oktober 2019

For noen uker siden kom det en SSB-rapport med tittelen Er skattesystemet mer omfordelende nå?. Rapporten så på om ulikheten i inntekt hadde økt siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013, som følge av skatteendringene etter 2013. Gini-koeffisienten, som måler ulikhet, har steget med én promille. Ifølge SSB har ulikheten i inntekt vært ganske stabil siden årtusenskiftet.

Konklusjonen var nedslående for mange som hadde trodd at ulikhetsveksten var stor, fordi det var gitt skattelettelser til «de rike».

NRK Debatten tok opp saken tirsdag 15. oktober. Diskusjonen startet med at Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Hadia Tajik, avfeide det hele og sa at ulikhet i inntekt er irrelevant, fordi formuesskatten ilegges på formue, ikke inntekt. Hun vil derfor ha en større gjennomgang av makt- og formuesfordelingen.

Men dette er ikke riktig. Formuesskatten påvirker selvsagt inntektsfordelingen, siden den betales av alle inntektsklasser.

Ut fra debatten skulle man nesten tro at skattesystemets eneste formål er fordeling. Men slik er det heller ikke. Skattesystemet skal også stimulere til verdiskaping.

Større formuer er knyttet til næringsvirksomhet. Mennesker med ligningsformuer på over 100 millioner kroner har langt over 90 prosent av formuene sine i næringsvirksomhet. I Norge har vi både et omfattende statlig og utenlandsk eierskap, mens privat eierskap er mindre enn i for eksempel Sverige og Danmark. Årsaken kan være formuesskatten, som bare betales av norske eiere.

Forfatterne av SSB-rapporten mener at det er litt overraskende at personer i den laveste delen av inntektsskalaen har fått lettelser. De skriver at den lave inntekten kan skyldes tap i aksjemarkedet og tap i næring: «Med andre ord, her finner vi personer som har lav inntekt på grunn av «et dårlig år» i aksjemarkedet eller at næringsvirksomheten har gått dårlig.» De legger til at dette gjelder i enkeltår og ikke over tid. Bjørnar Moxnes sa til Debatten at: «En person som er blant de såkalt fattige, er Røkke. Han hadde null i inntekt og 36 milliarder i formue. Det viser at en del rikinger har satt inntekten sin til null.»

Moxnes forsøker å etterlate et inntrykk som ikke stemmer. Jeg publiserte nylig en rapport om skatt og samfunnsbidrag med data som inneholder skattestatistikk for årene fra 2005 til 2015. Den viste at ingen med formue i Norge blir nullskatteytere i mange år, ei heller dersom formuesskatten på arbeidende kapital blir fjernet. Mennesker som har ligningsformue på over 10 millioner kroner, som typisk eier en liten eller mellomstor bedrift, har 75 prosent eller mer av formuen sin i virksomhetene de eier. Derfor kan det personlige skattebidraget de betaler, variere over tid, avhengig av om bedriften de eier, tjener penger eller ikke.

Jeg kan legge til at den private eierbeskatningen er 13-doblet nominelt (evt. nesten tidoblet inflasjonsjustert) for norske eiere fra 2005 til 2020. De betalte 2,2 milliarder kroner (om lag 3 milliarder kroner inflasjonsjustert) i formuesskatt i 2005, og det var ingen utbytteskatt. Nå betaler de over 31 milliarder kroner i utbytteskatt og formuesskatt på sitt bedriftseierskap. Finansdepartementet har lenge trodd at utbytteskatten var om lag uendret etter regjeringsskiftet, men nye tall fra statsbudsjettet 2020 viser at den aldri har vært høyere. Den betalte formuesskatten har økt til over 17 milliarder kroner, hvor over 10 milliarder kroner er utbytteskatt på arbeidende kapital. Samtidig er utbytteskatten om lag 21 millarder kroner, mens den var null i 2005.

Det er paradoksalt at en borgerlig regjering først innfører utbytteskatt, men ikke får fjernet formuesskatten på grunn av regjeringsskiftet, og så går til valg på å redusere den og etter seks år ender med at den nesten stå på stedet hvil. Hvis ikke en ikke-sosialistisk og presumtivt næringsvennlig flertallsregjering greier å prioritere å få fjernet formuesskatten, hvem skal da gjøre det? Det blir i alle fall ikke Ap eller Rødt.

Innlegget var publisert i Minerva mandag 28. oktober 2019.

Relatert

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 

FormuesskattSkatt og avgifter