Arbeidsliv

Heltid og turnus i helsesektoren

Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal kunne tilby gode helsetjenester som lar seg bemanne og finansiere, må helse- og omsorgssektoren organiseres på en annen måte enn i dag.

Mathilde Fasting

Publisert: 18. august 2019

Rett til heltid er blitt et krav fra Arbeiderpartiet i valgkampen. Leder Mette Nord i Fagforbundet støtter kravet og mener deltidskrisen er reell. Hun trekker frem helsefagarbeidere og sykepleiere i et innlegg i Aftenposten 9.8. Nord har rett i at vi trenger mer heltid, men da er svaret at turnusene må organiseres annerledes enn i dag.

Det er etter hvert mange utvalg som har sett på arbeidstidsordninger og organisering av turnus. I 2008 var det et eget utvalg som vurderte skift- og turnusarbeid. I 2016 leverte Arbeidstidsutvalget en innstilling, men det har foreløpig ikke ført til endringer i turnusene for helse- og omsorgsarbeid. Begge utvalgene peker på hvordan dagens turnusordninger fører til mange deltidsjobber.

Jeg har tidligere skrevet om deltid og utfordringene i helse og omsorg, i rapporten Om behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Konklusjonen var at måten turnusarbeidet i helse og omsorg er organisert på, fører til deltidsjobbing. Deltiden var både frivillig og ufrivillig. Det er lite som tyder på at situasjonen er endret. Kjernen i problemet er hvordan helgearbeidet spiller inn i turnusen. Arbeid hver tredje helg fører til at turnuser som skal dekke 24/7 ikke går opp uten stor bruk av deltidsarbeid.

I rapporten jeg skrev sammenlignes norsk turnusorganisering med den finske. Finnene hadde 90 prosent heltidsarbeid i helse og omsorg, i Norge var heltidsandelen på 40 prosent. Det skyldtes organiseringen av turnusene. I Finland er turnusene i prinsippet organisert som tre dager på jobb og tre dager fri. Det betyr at noen flere vakter faller på dager i helgene.

Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal kunne tilby gode helsetjenester som lar seg bemanne og finansiere, må helse- og omsorgssektoren organiseres på en annen måte enn i dag. Ressursbehovet er for stort til å kunne dekkes av nyrekruttering. En god organisering av arbeidstiden i helse- og omsorgssektoren er derfor et viktig spørsmål for partene i arbeidslivet. Kravet om heltidsstillinger vil bety at helgearbeidet må revurderes.

En forkortet versjon av innlegget var på trykk i Aftenposten 16.8.19. Se også:

https://www.civita.no/publikasjon/arbeidstidsavtaler-i-offentlig-sektor

Relatert

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Steinar Juel

Politikk uten perspektiver

Regjeringenes perspektivmeldinger lever på siden av politikkutformingen. Vi trenger perspektiver i politikken, men neppe perspektivmeldingene.

Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft

Kristin Clemet

Den norske syke

Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.

Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft

Lars Fr. H. Svendsen

Fri oss fra fritiden

Vi nordmenn har mye fritid. Fryktelig mye fritid.

ArbeidslivPolitikk og samfunnArbeid og sysselsetting

Jan Erik Grindheim

Hvor ble det av nordmannen?

Uten arbeidsinnvandring hadde norsk økonomi antagelig kollapset. Hvor ble det av nordmannen, spør Jan Erik Grindheim.

Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting