Frihandelsavtaler kan ikke erstatte EØS
EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til. Jan Erik Grindheim i Nationen.
Publisert: 25. februar 2019
EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til.
Et lite land som Norge, med en åpen økonomi og en velutviklet velferdsstat med basis i et økonomisk bærekraftig næringsliv, trenger et marked som er større enn det norske. Derfor sier sentralbanksjef Øystein Olsen at EØS-markedet er hundre ganger større enn det norske.Dette liker ikke Eva Nordlund, siden hun mener EØS «åpner for sosial dumping – som flyter fritt langt inn i norsk arbeidsliv og øker forskjellene på folk» (Nationen 21.2.2019). Ja, sosial dumping er et stort problem i Norge, men det er ikke EØS-avtalens skyld. Det skyldes at noen er villige til å bryte de lover og regler for arbeidslivet som gjelder lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Hvis norske bedrifter og arbeidsplasser skal være konkurransedyktige internasjonalt, er ikke frihandelsavtalen fra 1973 som Nordlund vil erstatte EØS-avtalen med, verdt noen ting. Den og andre tradisjonelle frihandelsavtaler, regulerer bare hvordan varer og (i visse tilfeller) tjenester kjøpes og selges over landegrensene, mens EØS-avtalen også regulerer hvordan disse produseres og konsumeres.
Dette er noe helt annet, og langt viktigere for et velutviklet velferdssamfunn som det norske, enn det tradisjonelle handelsavtaler og avtaleverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO) gir.
Skulle vi følge slike avtaler, ville ikke norske bedrifter og arbeidsplasser være konkurransedyktige på de vilkår de er det i dag i vårt viktigste marked, men bli utkonkurrert av land som ville kunne dumpe lønninger, fjerne reguleringer i arbeidslivet og slurve med helse, miljø og sikkerhet etc.
Gjennom EØS-avtalen sikres det motsatte: disse landene må forbedre sine arbeidsmarkeder for å nå en høy felleseuropeisk standard.
Når det gjelder NHOs frykt fra 1994 om at norske arbeidsplasser ville forsvinne om vi ikke ble medlem av EU, var det antagelig helt riktig. Men arbeidsplassene forsvant ikke, fordi vi ble med i EUs indre marked gjennom EØS.
Det som ikke ble inkludert, var jordbruket. Der har det gått motsatt vei. I 1995 var det 80.226 gardsbruk i drift i Norge, i dag er det 39.621.
Innlegget er publisert i Nationen 23.2.19.
Relatert
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
