Norske private eiere har kommet dårligst ut
Norske private eiere har alt i alt kommet dårligere ut av skattereformen enn både utenlandske og offentlige eiere. Det er rart at norske politikere syns det er greit, når det er norsk, og ikke utenlandsk, kapital som finansierer de aller fleste av de nye arbeidsplassene, skriver Mathilde Fasting.
Publisert: 31. august 2017
Leo Grünfeld i Menon har i to innlegg om skatt i DN skrevet at boligbeskatning i Norge er viktigere enn bedriftsbeskatningen for å forklare økonomiske forskjeller mellom mennesker. Det har han rett i, men foreløpig er en statlig eller bredt anlagt debatt om eiendomsskatt ikke vært på den politiske dagsordenen. Eiendomsskatt er foreløpig et kommunalt anliggende, men i sammenligninger med andre lands beskatning, er det eiendom som skattes, ikke formue.
Formuesskatt er det kun noen få land som har, og Grünfeld tar feil når han mener at den ikke er skadelig. Tidligere McKinsey-sjef og medlem i Produktivitetskommisjonen, Simen Vier Simensen, skriver i samme avis 20.8. at aktive, private norske bedriftseiere er nødvendig for verdiskaping, og at offentlig og utenlandsk kapital ikke er nok. Det er flere grunner til dette.
Her er kortversjonen. Utenlandske eiere er i stadig større grad fond, såkalte institusjonelle eiere, som selger og kjøper bedrifter basert på avkastningen. Når oljefondets utenlandsinvesteringer holdes utenfor, er «home bias» i Norge stort. Tilgangen på kapital for små og mellomstore bedrifter er nesten helt avhengig av norske eiere og investorer. Grünfelds løsning, som også Venstre har fremmet, med høyere bunnfradrag for å skjerme små- og mellomstore bedrifter er en lite målrettet løsning.
Provenytapet av å øke bunnfradraget slik at SMB-bedrifter går fri av formuesskatt er klart større enn å avvikle all formuesskatt på arbeidende kapital. Bunnfradraget må opp mot 15 ? 20 millioner kroner for at det skal monne. Det vil også bidra til at så godt som all formuesskatt på privateid eiendom, primærboliger og hytter, avvikles, og at formuesskatten nær blir en ren skatt på næringsvirksomhet. Opp mot Grünfelds bekymring om at formuesskatt på primærbolig er så lav, forsterker det kapitalvridningsvirkningene vs. dagens innretning.
Til sist vil jeg minne Grünfeld om noe han skrev i april 2016 i DN, rett før skatteforliket: «I dagens situasjon må skattereformen designes for å stimulere til omstilling i næringslivet, og da må veksteffekter tillegges større vekt enn fordeling. Det gjør kutt i formues- og utbytteskatt mer relevant … Kutt i utbytte- og formuesskatten kan med andre ord sikre økt omstillingsevne.»
Utbytteskatten har siden det økt, og betalt formuesskatt på bedriftsinvesteringer er totalt sett uendret, men dels betydelig skjerpet for næringsbygg. Norske private eiere har alt i alt kommet dårligere ut av skattereformen enn både utenlandske og offentlige eiere. Det er rart at norske politikere syns det er greit, når det er norsk, og ikke utenlandsk, kapital som finansierer de aller fleste av de nye arbeidsplassene.
Innlegget er publisert på Fastings blogg 30.08.17.
Relatert
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
Ingen skattehull for norske holdingselskaper
Null rike nullskattytere