Skolepolitikk

Bedre skole gir mindre sosiale forskjeller

En kvalitativt god utdanning handler, helt konkret, om gode skoleeiere, god skoleledelse, kompetente lærere og gode læringsmiljøer, skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

Mathilde Fasting

Publisert: 15. desember 2016

Den 19. januar får regjeringen overrakt en rapport fra SSB som viser hvor mye den enkelte barn- og ungdomsskole bidrar til det elevene lærer, etter at man har tatt hensyn til hjemmebakgrunn og tidligere skoleresultater.

Det er kanskje enda viktigere enn PISA-resultatene.

Da jeg var barn, var det sosiale forskjeller i byen jeg vokste opp i. Vi visste det, men det var ikke gjenstand for forskning og politisk debatt i samme grad som i dag. I barnehagen var det bare barn med god sosioøkonomisk bakgrunn. ”Ongæne” fra Nedregate hang utenfor gjerdet i barnehagen og fikk ikke gå der. På skolen var det tvert om, der var klassen min en salig blanding av elever. Flere hadde fremdeles utedo da vi var i bursdagsselskaper eller på besøk. Barnehagen splittet, mens skolen samlet.

I dag har vi barnehager for alle, og både barnehagen og skolen er viktig for å redusere sosiale forskjeller. Norge er blant de landene i verden med best sosial mobilitet og lavest økonomisk ulikhet. Stigende sosial mobilitet i utdanning betyr at barn tar mer utdanning enn foreldrene, mens synkende mobilitet betyr at de tar mindre.

Også i Norge betyr altså familiebakgrunn eller sosioøkonomisk bakgrunn svært mye for hvordan barn gjør det. Nylig viste SSB-forsker Jørgen Modalsli at mobiliteten mellom generasjoner går saktere enn tidligere antatt. Barn, barnebarn og oldebarn er påvirket av sine forfedres utdannings- og yrkesvalg. Syv av ti yrkesfagelever har foreldre med lav utdanning. Derfor er det tankevekkende når Aftenposten 1. desember kan fortelle at det i Oslo vest bare er 84 av 1334 unge som velger yrkesfag. Begge observasjoner betyr at mobilitetsmønstrene ikke er brutt, og at sosioøkonomisk bakgrunn fremdeles betyr mye for våre utdannings- og yrkesvalg.

Noen forskjeller skyldes våre egne evner og talenter. Andre forskjeller er altså nedarvet, men de kan vi gjøre noe med. Samtidig er det viktig å være klar over at det er vanskelig å oppnå ytterligere mobilitet ved hjelp av utdanning når vi allerede har et svært høyt utdanningsnivå og små forskjeller, slik vi har i Norge.

Men det er ett viktig unntak: Mange barn av innvandrere som kommer til Norge, vil kunne oppleve stor sosial mobilitet, dersom de får en god utdanning. Får barn av innvandrere god utdanning, vil de kunne oppnå en mye høyere og bedre utdanning enn sine foreldre. Og dette er viktig av mange grunner. Store utdanningsforskjeller gir ikke bare et dårligere økonomisk og sosialt utgangspunkt, men kan også gi store forskjeller i oppfatninger og verdisyn, og, slik flere analyser etter Trumpvalget har pekt på, grobunn for populisme.

En kvalitativt god utdanning handler, helt konkret, om gode skoleeiere, god skoleledelse, kompetente lærere og gode læringsmiljøer. Nylig kom resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn, TIMSS og PISA. De var oppløftende. Ingen av dem gir hele bildet av norsk skole, men sammen med andre kvalitetsmålinger får man noe å strekke seg etter.

De internasjonale testene gir i tillegg en mulighet til å sammenligne Norge med andre land. Det er gjennom god skoleledelse og kvalitet i opplæringen at Osloskolen, som har mange minoritetsspråklige elever, lykkes. Et annet tegn på at vi lykkes med mye i Norge, er innvandreres deltagelse i høyere utdanning, der både gutter og jenter er overrepresentert sammenlignet med befolkningen generelt. Det er et tegn på god sosial mobilitet for mange.

Tilbake til klassen min. Det er på skolejubileene man ser hvor medelever har havnet i livet. Ofte er det overraskelser, som når de du trodde hadde få sjanser, var kommet seg opp og frem. Likevel er det slik at noen medelever med svakt utgangspunkt er utenfor arbeidslivet eller uføretrygdet. I dag vet vi mye mer om hva som kan gjøres enn det man visste da jeg vokste opp, og vi har mange gode undersøkelser som kan brukes i arbeidet med en bedre skole.

Vi vet at fortsatt innvandring vil føre til at det stadig kommer nye barn og unge som vil trenge ekstra hjelp. Vi må kanskje tåle at ulikheten øker noe, men god kvalitet og tilgjengelighet fra barnehage til ferdig skolegang, er uansett et av de viktigste svarene for å opprettholde sosial mobilitet og lav ulikhet på sikt.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 13.12.16. Se også Fastings notat om utdanning og sosial mobilitet.