Innlegg i VG 4. mars: SVs «demokratiske bedrifter» av Dag Ekelberg. – SVs forslag minner om DDRs Volkseigene Betriebe…
LO-leder Gerd Liv Valla har rett i at det neppe er en god idè å ha en næringsminister fra Sosialistisk Venstreparti. Hvis verdiskaping er et mål, noe det jo bør være dersom man skal ha goder å fordele, er det påfallende hvor gammeldagse og markedsfiendtlige SV er. Etter å ha sett nærmere på partienes programmer er det ingen tvil om at SV utmerker seg i manglende forståelse for at privat eiendomsrett er en grunnleggende forutsetning for en fri og dermed fungerende økonomi.
Partiet liker å fremstå som fremtidsrettet i næringspolitikken. Etter å ha lest programmet får man følelsen av det stikk motsatte. Partiet slår i første kapittel fast at det er et sosialistisk parti. Mange vil mene at dette diskvalifiserer partiet fra å kunne mene noe i nærheten av å være fornuftig om næringspolitikk, men la oss se litt nærmere på programmet. Det er tross alt et mulig regjeringsparti det dreier seg om.
Programmet reiser nemlig en rekke grunnleggende spørsmål om synet på eierskap.I tillegg til velkjent stoff om å øke det offentliges eierskap i næringslivet, går man i programmet inn for det man kaller ”økonomisk demokrati”. ”Det bør derfor settes i verk reformer som øker felleskapets styringsmuligheter og de ansattes makt over egne arbeidsplasser”, står det på side 16 i programmet. Hva slags reformer er det SV ser for seg? Ønsket om en ny selskapsform kalt ”demokratiske bedrifter” innebærer vel at SV mener dagens bedrifter er udemokratiske?
I programmet står det mer om dette: ”SV ønsker å stimulere til framveksten av bedrifter som er styrt etter andre prinsipper enn maksimal avkastning, og som er demokratiske. SV vil ha en ny selskapsform for slike demokratiske bedrifter som er eid og styrt av de ansatte i felleskap. Staten må legge til rette for slike bedrifter.” Hvordan vil man gjøre det? Denne konstruksjonen minner om det man i DDR kalte volkseigene Betriebe (VEB) – ”folkets egne bedrifter”. Det fungerte ikke noe særlig for å si det mildt. Det ga riktignok langt fra ”maksimal avkastning”, men spesielt demokratisk var det aldri.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Hvite elefanter i næringspolitikken
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
