USA

Amerikanske føtter stemmer republikansk

Hvor folk velger å flytte kan ofte gi et vel så godt bilde av samfunnets tilstand, som stemmeseddelen man putter i valgurnen. Glem drømmen om California. Det er den texanske drømmen amerikanerne faktisk velger. Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 5. august 2016

Når vi nordmenn tenker på den amerikanske drømmen, har vi som oftest to bilder i hodet. Man har den fattige amerikaneren eller innvandreren som jobber seg opp til å bli mangemillionær i verdensmetropolen New York City. Det andre bildet er den litt beskjedne småbyjenten eller -gutten som blir rik og berømt i Los Angeles, mulighetenes og drømmenes by. Men for de aller fleste amerikanere og innvandrere er det ikke i de to demokratiske bastion-statene at ideen om den amerikanske drømmen er sterkest.

Til tross for at flertallet av amerikanere har stemt demokratisk ved de to siste presidentvalgene – og de fleste også forventer en demokratisk valgseier i årets presidentvalgkamp – så stemmer stadig flere amerikanere republikansk med føttene.

Organisasjonen America 2050 har publisert en rekke fremtidsanalyser og forskning om USAs raskest voksende regioner. Gjennomgående er vekstprognosene mye høyere i den republikanske Texas-regionen, i Florida, langs Gulf-kysten og Sørøstkysten, og i Arizona, enn i demokratiske Sør-California og Nord-California, Nordvestkysten, byene rundt ”The Great Lakes” og i Nordøstkyst-regionen. Av de 53 største byene i USA, fra perioden 2010-2014, var hele åtte av de ti hurtigst voksende byene, i sørstatene.

Det pågår nå en massiv migrasjon fra nord til sør i USA. Fra demokratiske stater i nord, nordøst og i vest, til de mer republikanske statene i sør. Fra avindustrialiserte byer i nord til nye jobbmuligheter i byene og statene i sør.

Svarte returnerer sørover

Selv afroamerikanere, som i perioden 1910-1970 flyttet fra sørstatene til industribyene i nord for bedre jobbmuligheter i millionantall, returnerer nå til statene i sør. Av afroamerikanere som flytter fra nordøstkysten, ender 82 prosent opp i sørstatene. For første gang siden 1800-tallet er andelen afroamerikanere som bor i sør økende. Veldig mange drar til Atlanta, sørstatsbyen der afroamerikanere er i flertall, og en by som ofte blir betegnet som en afroamerikansk maktbastion og kulturelt sentrum i sør, men også med stor nasjonal påvirkning. Men også hvite amerikanere og millioner av amerikanske innvandrere strømmer til statene i sør. Det fremste målet er Texas.

Texas-triangelet

Texas-triangelet, bestående av byene Houston, Dallas, San Antonio og byene i mellom, er en av 11 såkalte mega-regioner i USA. De siste 15 årene har området hatt en befolkningsvekst på 5,3 millioner mennesker, en økning på 41 prosent, til over 18 millioner mennesker i 2015. Bare fra 2014 til 2015 vokste dette triangelet med mer 400.000 mennesker. Til sammenligning vokste 20-millionersmetropolen rundt New York City og 18-millionersmetropolen rundt Los Angeles med 85-87.000 mennesker hver. Hele fire av de tjue hurtigst voksende byene i USA ligger i Texas.

Fra år 2000 har 1 million flere amerikanere flyttet til Texas enn ut av staten. For hver 100. texaner som flytter til demokratisk styrte California, så flytter 183 californiere til The Lone Star State. De siste 20 årene har fire millioner californiere gitt opp drømmen om California, for å heller prøve seg på den texanske drømmen. Det er ikke bare amerikanskfødte amerikanere som flytter til Texas.

Den utenlandsfødte befolkningsandelen i Texas har økt fra ni prosent i 1900 til 16,5 prosent i 2013. Over fire millioner utenlandsfødte amerikanere bor nå i Texas, pluss 1,5 millioner illegale innvandrere. Det er særlig meksikanere som flytter til Texas. Antallet amerikanere med meksikansk bakgrunn i Texas er på rundt 8 millioner, kun slått av California med 11 millioner. Mange av dem har bodd i staten i mange generasjoner.

Befolkningsveksten ser heller ikke ut til å stoppe. America 2050 forventer at befolkningen i Texas-triangelet vil vokse med 93 prosent fra 2010 til 2050, og nå en befolkning på 38 millioner mennesker. Hvorfor flytter amerikanere til Texas og de andre sørstatene?

Jobber: Det har vært en jobbstagnasjon i USA etter finanskrisen og som følge av Kinas industrialisering. Men i Texas og i andre sørstater – der mange stater ikke har en egen delstatlig minstelønn, slik at det føderale minimum gjelder – har man opplevd en kraftig jobbvekst. I perioden fra 2002 til 2012 har Texas, som utgjør åtte prosent av den amerikanske befolkningen, stått for en tredjedel av alle jobber som ble skapt.

Det er heller ikke kun lavinntektsjobber som blir skapt i Texas. I perioden 2001-2012 økte lavinntektsjobbene i Texas med 14,4 prosent, mens antallet nye middelklassejobber økte med 24,2 prosent. Resten av USA hadde en økning på 0,1 prosent nye lavinntektsjobber – mens antallet middelklassejobber sank med seks prosent.

Selv om mange av arbeidsplassene i Texas opererer med den føderale minstelønnen på 7,25 dollar per time, velger amerikanere jobb med lavere lønn i Texas, med mulighet for å klatre på inntektsstigen, fremfor ingen jobb i de demokratiske statene i nord og vest.

Kostnader: Det blir stadig vanskeligere å opprettholde et middelklasseforbruk i USA. Levekostnader og boligpriser er lavere enn i andre stater, og standarden er ofte høyere. Et hus i Brooklyn i New York koster fort en halv million amerikanske dollar. Et hus i Houston koster litt over 100.000 amerikanske dollar, og er oftere nyere og i en bedre stand.

En annen viktig årsak til de lave boligprisene er at myndighetene i Texas lar byene vokse naturlig, uten for mange reguleringer (selv om det ikke alltid er særlig bra for miljøet). I perioden 2011-2014 har Houston – som er den eneste byen i USA uten formelle boligsoner – alene gitt omtrent like mange boligbyggetillatelser som hele California, en stat kjent for omfattende boligreguleringer.

texascalif1

Det er viktig å inkludere levekostnader for å få et riktig bilde av velstandsnivået. I 2010 levde 18,4 prosent av alle texanere under den føderale fattigdomsgrensen, mens California hadde en tilsvarende fattigdomsandel på 16 prosent. Men dersom man justerer for levekostnader faller andelen fattige texanere til 16,5 prosent, mens andelen øker til 22,4 prosent i California.

BNP per innbygger er også høyere i Texas enn i California, dersom man justerer for kostnadsnivået i staten, selv om California ”på papiret” har høyere BNP per innbygger. Inkluderer man skatter og avgifter som en kostnad, har Texas til og med et høyere BNP per innbygger enn befolkningen i den økonomiske verdensmotoren, New York.

Texas er en av syv amerikanske delstater uten statlig inntekstskatt. I gjennomsnitt må hver texaner betale 3500 amerikanske dollar i lokale og statlige skatter. Tilsvarende tall for California og New York ligger på henholdsvis 4900 og 7400 amerikanske dollar.

Klima: Klima har nok også en viss påvirking på flyttemønstrene til amerikanere. Det er allerede velkjent at når de store etterkrigskullene skal pensjonere seg, så er stater som Florida og Arizona populære. Men bedre klima alene kan likevel ikke forklare hvorfor amerikanere flytter fra nord til sør.

Demokratene overtar

Selv om Texas, i likhet med de fleste andre sørstater, i overveiende grad har stemt på det republikanske partiet siden krigens dager, så står det ”The Grand Old Party” overfor store fremtidige utfordringer i sitt kjerneområde.

De store byene i Texas, og mange av de andre større sørstatsbyene, er styrt av demokratene. Mens republikanerne er sterkere i distriktene og i forstedene. Et viktig moment for Texas del, er at ”the counties” (tilsvarende norske fylker) har betydelig mindre frihet, enn i andre stater, vis a vis delstaten. Men dette er et tveegget sverd, dersom republikanerne skulle miste makten i staten.

Storbyene i sør vokser mye fortere enn distriktene. Antallet amerikanske innvandrere og minoritetsbefolkningen vokser også fort i statene i sør. Denne gruppen stemmer i overveiende grad demokratisk. Også den yngre befolkningen, selv i det amerikanske bibelbeltet, blir mer også liberale på en rekke verdispørsmål. Denne utviklingen truer republikanernes dominans i sør.

De fleste nordmenn ville nok stemt på demokratene, dersom man hadde hatt mulighet til å stemme. Norske mediers dekning av det republikanske partiet preges nok ofte av dette, og ikke minst gjelder dette for dekningen av partiets standpunkt innen en rekke verdispørsmål – som er fjernt fra den norske befolkningens liberale verdier.

Men når det kommer til den praktiske politikken – såkalte ”bread and butter issues” – så tyder mye på at det republikanske partiets politikk, i hvert fall fungerer meget bra på delstatsnivå. Lave skatter og reguleringer på delstatsnivå, i kombinasjon med mer moderate liberale verdier, ser ut til å være en svært suksessfull oppskrift.

Hvorvidt det demokratiske partiet kan gjenvinne statene i sør, gjenstår å se. Mange spår riktignok en demokratisk overtakelse av Texas, i takt med at byenes andel av statens befolkning øker. Det republikanske partiet har i hvert fall en ypperlig mulighet til vise frem partiets liberale økonomiske politikk i Texas, og i resten av statene i sør.

Dersom partiet hadde beveget seg i en mer verdiliberal retning på spørsmål rundt innvandring, narkotika, abort og likekjønnet ekteskap, kunne trolig republikanerne befestet sin posisjon i sør, for veldig lang tid. Dessverre ser det ut som om partiet, med presidentkandidaten Donald Trump i spissen, beveger partiets politikk i en mer verdikonservativ retning, og som samtidig ønsker å føre en økonomisk politikk som ligger langt unna den politikken som føres ”på bakken” i de republikanske statene i sør.

Dessverre.

Innlegget var publisert på Minervanett.no fredag 5. august 2016.

Publisert: 16. november 2023