Høyere utdanning

Debatten om studieavgift: Mer aktivistisk enn akademisk

Moderate egenandeler står ikke i et nødvendig motsetningsforhold til idealer om studentenes læring og dannelse ved høyskolene og universitetene, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 21. juli 2016

Det finnes flere argumenter for å innføre moderate egenandeler i høyere utdanning, men leder i Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, synes bare å se motargumentene.

I Aftenposten 16. juli hevder hun at jeg har kommet med respektløse påstander om studenter siden jeg mener at en moderat egenandel kan bidra til mer bevisste og ansvarlige valg av studieretning. Andenæs tolker meg i verste mening. Mitt poeng er at moderate egenandeler kombinert med gode låne- eller støtteordninger kan gi en bedre bruk av ressurser.

Jeg mener ikke at studenter generelt er uansvarlige i sine studievalg, men at det er grunnlag for å hevde at studievalg og gjennomføringen kunne vært bedre hos gjennomsnittsstudenten.

Andenæs mener at bedre karrièrerådgivning er en bedre løsning, men mitt forslag utelukker ikke dette. Egenandeler kan frigjøre ressurser til dette. Utdanning er ikke bare et offentlig gode, men også i høy grad et privat gode. I tillegg vil det fremover bli et sterkere press på offentlige finanser, og da vil egenandeler bli mer aktuelt.

Det er viktig at studenter velger fag ut fra interesse, og høyere utdanning er noe annet enn «ren butikk». Men moderate egenandeler står ikke i et nødvendig motsetningsforhold til idealer om studentenes læring og dannelse ved høyskolene og universitetene.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 19.7.16.