Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Omstillingene pågår nå

Vi bør være forsiktig med enda større pengebruk over statsbudsjettet. Omstillingene er i gang og må ikke bremses. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel

Publisert: 23. april 2016

Vi bør være forsiktig med enda større pengebruk over statsbudsjettet. Omstillingene er i gang og må ikke bremses.

«Vi står foran store omstillinger», er et mantra som gjentas til stadighet. Omstillinger er imidlertid ikke noe som ligger foran oss, men noe vi er inne i nå. Det har funnet sted en sterk bedring av konkurranseevnen, og det er allerede spede tegn til sterkere vekst i ikke-oljerelaterte bedrifter.

Omstillingsprosessen er i liten grad drevet av regjering og storting, og skal heller ikke være det. Den må drives av aktørene i økonomien, ved at de tilpasser seg nye rammebetingelser, forårsaket av at oljesektoren ikke lenger er motoren i norsk økonomi.

Omstillinger tar tid, og det er umulig å unngå at ledigheten går noe opp når prosessen pågår. Bedrifter rammet av oljeprissjokket bemanner ned før andre er istand til å utnytte den nye situasjonen til å øke produksjonen og bemanne opp.

I oljerelaterte næringer synes det nå også å pågå en sterk effektivisering, i tillegg til nedskalering av kapasitet. For eksempel har kostnadsanslagene for utviklingen av Johan Castberg-felt i nord falt kraftig, noe som bedrer utsiktene til høyere aktivitet i fremtiden.

Den omstillingsprosessen vi er inne i består av flere elementer:

  • Inntektsnivået per innbygger justeres noe ned, og utsiktene for inntektsveksten fremover er lavere.
  • Eksporten av tradisjonelle varer og tjenester vokser bra, tross svak vekst i verdenshandelen.
  • Importen tar ikke lenger markedsandeler. Det betyr større produksjonsmuligheter for innenlandske bedrifter.
  • Eksplosjonen i nordmenns utenlandsreiser stanser, og stagnasjonen i reisetrafikken i Norge er snudd til god vekst.

Tilpasningene i norsk økonomi finner sted innenfor institusjonelle rammer som ble etablert etter bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Det gamle systemet hadde sviktet.

Da oljeprisen falt i 1986, ble renten brukt til å forsvare valutakursen, inntil man ble tvunget til å devaluere senere på året. Devalueringene vi hadde på 1970- og 1980-tallet slo kraftig ut i høyere inflasjon, noe lønnstagerne krevde kompensasjon for – som ledet til nye devalueringer. Slik fortsatte det.

Sist på 1970-tallet kom det en nedgangskonjunktur internasjonalt, utløst av oljeprisoppgangen det tiåret. Norge produserte enda ikke noe særlig olje, men gjennom en ekspansiv finanspolitikk, ble det brukt «oljepenger på forskudd» for å dempe effektene på norsk økonomi. Flere selektive støtteordninger overfor enkeltnæringer ble etablert, noe som hindret omstillinger i økonomien.

Denne politikken måtte avvikles, fordi man fyrte opp under allerede sterke inflasjonsimpulser, fordi økonomiens vekstevne ble svekket, og fordi statsgjelden økte faretruende sterkt.

Det er stor forskjell på hvordan økonomien og det politiske systemet reagerer på sjokk i dag sammenlignet med slik det var for 25–40 år siden. Nå lar en markedsprisene spilles ut istedenfor å regulere dem, som man gjorde med fast valutakurs, rentereguleringer kombinert med kredittrestriksjoner.

Spillereglene i arbeidslivet er utviklet slik at partene selv tar hovedansvaret for kostnads­utviklingen, og dermed for sysselsettingen over tid. Arbeidsmarkedet er blitt svært fleksibelt som følge av EØS-­avtalen.

Den politiske villigheten til å skreddersy støtteordninger for næringer i trøbbel er sterkt redusert. Det vet næringslivet og tilpasser seg deretter.

I sum har vi et mer desentralisert og markedsorientert system, som har innbygd i seg en stor grad av fleksibilitet og selv­reparasjonsevne. Oljeprisfallet nå er første gangen vi har fått testet hvordan regimet reagerer på sjokk. Erfaringene så langt er gode.

Det er en balansegang mellom hvor mye ledigheten bør søkes dempet på kort sikt gjennom en ekspansiv finanspolitikk, og ønsket om at omstillingene i økonomien bør finne sted så raskt som mulig. Høy ledighet over lang tid virker diskvalifiserende, og hever terskelen for å få folk inn i arbeidslivet igjen.

På den annen side, pøses det uhemmet på med offentlige penger for å hindre ledighets­økninger, hindres omstillinger, og omstillingsbehovet akkumuleres.

Det er lite som tyder på at det legges for liten vekt på farene ved en kortsiktig ledighets­økning nå, og at finanspolitikken derfor er for lite ekspansiv. Ledighetsøkningen er tross alt begrenset, den er konsentrert til fire vestlandsfylker, og det er klare tegn til at arbeidstilbudet i form av arbeidsinnvandringen dempes.

At vi i dag har et politikkregime, som langt bedre enn før fremmer omstillinger, tilsier også at en bør være forsiktig med enda større pengebruk over statsbudsjettet. Det vil lett bremse de omstillingene vi nå er inne i.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv torsdag 21. april 2016.

Publisert: 17. november 2023
Dagens Næringsliv Omstilling Statsbudsjettet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er komplett galskap

Lite taler for togdrømmen.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo