Den politiske kulturen må endres

Det grønne skiftet vil gjøre Norge mer som de andre nordiske landene. Men et svensk nivå på offentlige ytelser er umulig med dagens politiske kultur. Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no:

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 18. desember 2015

Av Mats Kirkebirkeland, rådgiver i Civita

Det grønne skiftet vil gjøre Norge mer som de andre nordiske landene. Men et svensk nivå på offentlige ytelser er umulig med dagens politiske kultur.

I sommer skrev jeg en artikkel her i Minerva, der jeg argumenterte for at man ikke skulle forsøke å motvirke nedgangen i oljesektoren med politiske tiltak i form av økt offentlig forbruk. La markedet ordne opp selv, var budskapet.

Samfunnsøkonom i Civita, Haakon Riekeles, skrev tidligere i høst et notat, som viser at førstelinjeforsvaret – altså markedets naturlige omstilling – for å motvirke konjunkturnedgangen allerede fungerer godt, og bidrar til omfattende økonomisk omstilling.

Flytende valuta

For eksempel anslår SSB at effekten av en flytende kronekurs vil bidra til vel 5 prosent høyere eksport av tradisjonelle varer i 2016 og 2017. Den høyere nettoeksporten og investeringene i den konkurranseutsatte industrien vil øke fastlands-BNP med 0,5 prosent. Til sammenligning anslår SSB at økningen i offentlig forbruk i forbindelse med asylinnvandringen vil øke BNP med 0,2 prosent i 2016.

Den vesentlige forskjellen på disse to BNP-effektene, er at finansieringen av asylregningen i stor grad blir finansiert av oljefondet, og dermed svekker vårt langsiktige økonomiske potensial, i tillegg til bærekraften i offentlig sektor, mens BNP-veksten som følge av høyere nettoeksport og investeringsvekst i privat sektor, er basert på markedets premisser.

Videre anslår SSB at arbeidsledighetsnivået i 2016 ville ha blitt nærmere 5,5 prosent med undret kronekurs, mot 4,6 prosent i SSBs prognoser.

Et fritt arbeidsmarked

Effektene av et fritt arbeidsmarked skal heller ikke undervurderes. Uten mulighet for å trekke på arbeidskraft fra EU, hadde utnyttelsen av den siste perioden med høykonjunktur i norsk økonomi blitt vesentlig dårlige. Bare tenk på alle flaksehalsene som hadde oppstått i økonomien dersom 85.000 polakker ikke hadde innvandret til Norge mellom 2001 og 2014.

I samme periode har det også kommet 15.000 svensker (i tillegg til mange pendlere, sesongarbeidere og andre som ikke velger å melde flytting), 35.000 litauere, 17.000 tyskere, 4000 briter, 10.000 rumenere, 9000 latviere, 4000 nederlendere, 5000 bulgarere og 4000 spanjoler til Norge. Totalt utgjør disse gruppene over 154.000 personer. Selv om ikke alle disse er arbeidsinnvandrere, så vil et fritt og attraktivt arbeidsmarked også ha stor betydning for både familieinnvandrere og studentinnvandrere.

Samtidig ser man nedgang i netto EU-innvandring til Norge når konjunkturene snur. Aftenposten hadde tidligere i desember et oppslag om at svenskene drar hjem. Svenskene har hatt en nettoinnvandring på rekordlave 200 personer hittil i 2015.

De siste beregningene fra SSB viser også at nettoinnvandringen i 2015 er rundt 15.000 lavere enn ved konjunkturtoppen i perioden 2010-2014. Årsaken til nedgangen er både økt utvandring og lavere innvandring av EU-innvandrere.

Dette viser at et felles europisk arbeidsmarked så langt fungerer som en naturlig støtdemper både i økonomiske oppgangstider og nedgangstider.

Også i det norske innenlandske arbeidsmarkedet, kan slike effekter av mobilitet påvises. Stavanger – som har hatt rekordvekst de siste årene – har nå lavest befolkningsvekst i prosent. Det samme gjelder Rogaland, som har en befolkningsvekst på under 1 prosent, betydelig lavere enn tidligere år.

Mens oljefylkene Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal har hatt en markant økning i antall personer som er helt ledige, er arbeidsledigheten rekordlav og fallende i Nord-Norge og på indre Østlandet. Nordmenn er mindre mobile enn arbeidstakere fra EU, men vi vil nok registrere mer mobilitet til fylker og regioner med lavere arbeidsledighet fremover.

Økonomisk omstilling krever også politisk omstilling

Problemet er at markedet løper mye fortere enn den politiske kulturen. Dagens nedgang er nemlig fundamentalt annerledes enn de forrige økonomiske konjunkturnedgangene. Årsaken er at denne nedgangen, i motsetning til finanskrisen i 2007-2008, har varig karakter.

I 2014 var de samlende investeringene på norsk sokkel 218 milliarder kroner. Siste prognoser fra SSB viser at investeringene for 2015 er forventet å ende på rundt 193 milliarder. I 2016 faller investeringene til 171 milliarder. Investeringer i innenlandsk industri er ikke i nærheten av å dekke opp for tapet.

Produksjonsverdien fra petroleumssektoren lå i 2014 på 351.223 milliarder kroner (2005-kroner). Med 63.000 sysselsatte i næringen, har hver ansatt en verdiskapning på 5,5 millioner kroner. Til sammenligning har hver sysselsatt i industrien en verdiskapning på 784 000 kroner. Det er nettopp denne forskjellen mange politikere overser.

”Det grønne skiftet” – som for øvrig er kåret til årets nyord – vil innbære en vesentlig lavere verdiskapning per sysselsatt. En ny og ”grønn” industri, med produksjon av vindmøller, solcellepaneler og andre industriprodukter, er ikke i nærheten av å kunne erstatte petroleumsindustrien.

Selv om det er positivt at arbeidstakere flytter fra petroleumskysten på Vestlandet, til fylker og regioner med større etterspørsel etter arbeidskraft, så vil det ”grønne skiftet” innbære betydelig lavere skatteinntekter til det offentlige, og ikke minst lavere lønninger til de ansatte.

Norge et gjennomsnittlig land i Norden

Årsaken til at Norge har hatt 40-50 prosent høyere BNP per innbygger enn de andre nordiske landene, er ikke at vi er 40-50 prosent smartere eller mer hardt-arbeidende. Norge har rett og slett hatt 40-50 prosent mer geografisk flaks. Det har nemlig vært grunnrenten fra petroleumsressursene som har ”smurt” hele det norske samfunnet til en verdiskaping som er vesentlig høyere enn i våre nordiske naboland.

Sveriges statsbudsjett for 2016 er på 933,875 milliarder svenske kroner. Dette tilsvarer ca. 961 milliarder norske kroner. Om man deler dette på den svenske befolkningen, tilsvarer det 97.677 kroner per innbygger. Norge har et statsbudsjett per innbygger på rundt 233.294 norske kroner. Altså er det norske statsbudsjettet over dobbelt så stort per innbygger som det svenske.

Riktignok er det slik at svenske kommuner og len (fylker), har større mulighet til å disponere offentlige budsjetter gjennom egen skattlegging, enn i Norge. Dersom man tar de totale offentlige utgifter i Sverige og sammenligner det med tilsvarende tall for Norge, blir forskjellen litt mindre, men forskjellen er fremdeles betydelig.

Offentlig sektor i Sverige har en kostnad på 1990 milliarder svenske kroner i 2014 (tabell 4).Offentlig sektor i Norge hadde en kostnad 1699 milliarder kroner.

Dersom Norge skulle hatt et ”svensk” nivå på offentlig sektor (202.267 svenske kroner per innbygger), ville den norske offentlige sektoren kostet rundt 1054 milliarder svenske kroner i 2014. Omregnet til norske kroner ved dagens kurs, innebærer dette et kutt i offentlig sektor på 626 milliarder kroner, fra 1699 milliarder kroner til 1073 milliarder kroner.

Et slikt kutt ville blitt umulig i dagens norske politiske kultur, der offentlige budsjetter skal ha realvekst. Kutt måles i realvekst relativt til realveksten til andre budsjettområder. Ikke minst er innbyggerne blitt vant til vekst i reallønn og trygge, godt betalte jobber i både offentlig og privat sektor.

Den økonomiske omstillingen er i gang, men den kulturelle omstillingen blant norske politikere, interessegrupper og velgere, har knapt nok startet. Om vi skal nærme oss ”svenske nivåer” på offentlige ytelser, vil høstens budsjettdebatt om foreslåtte kutt på bistandsbudsjettet fremstå som en hyggelig rødvinsaften med bistandsorganisasjonene.

Civita-kollega Erik Løkke viser for eksempel til at mens befolkningen i perioden 1970 til 2013 har økt med 32 prosent, har antall offentlig ansatte økt med 200 prosent. Dersom man omregner de offentlig ansattes stemmegivning til mandater på Stortinget ville Ap og SV få 80 mandater til sammen, betydelig mer enn en FrP og Høyres 51 mandater.

Hvordan blir stemningen når man må kutte antall ansatte og lønn til sykepleiere, lærere og barnehagepedagoger?

Innlegget var publisert på Minervanett.no fredag 18. desember 2015.

Publisert: 5. januar 2024