Om Civita, ulikhet og tillit

Professor Dag O. Hessen vet åpenbart ingenting om det arbeidet Civita har gjort når det gjelder ulikhet og tillit, skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

Kristin Clemet

Publisert: 24. juli 2015

Av Kristin Clemet, leder i Civita

I Morgenbladet 17. juli skriver professor Dag O. Hessen om likhetens betydning for tilliten i vårt samfunn. I en omtale av Yuval Noah Hararis bokA Brief History of Humankind nevner han også at «tillit er et så åpenbart gode både for individ og samfunn at det omfavnes fra hver sin side av både Agenda og Civita».

Til slutt i artikkelen skriver Hessen at «Richard Wilkinson og Kate Picketts The Spirit Level; Why Greater Equality Makes Societies Stronger viste nettopp det tittelen sier; Joseph Stiglitz sier mye av det samme, mens Thomas Piketty har forklart hvordan og hvorfor ulikhetene øker.» Og så, lett nedlatende, til slutt: «Det er flott at Civita nå omfavner tillit, og det blir interessant å se hvordan de ønsker å bekjempe de økende ulikheter som underminerer den».

Dag O. Hessen er medlem av Agendas akademiske råd. Man skulle tro at han dermed også var interessert i den faglige og akademiske virksomheten tankesmiene driver, men det er han tydeligvis ikke. Han vet åpenbart ingenting om det arbeidet Civita har gjort når det gjelder ulikhet og tillit, enda det bare er ett tastetrykk unna (www.civita.no). La meg derfor nevne noe av det:

Vi har utgitt en rapport om den økonomiske ulikhetens vesen, dens årsaker og virkninger – lenge før Piketty var blitt kjent i Norge.
Vi har utgitt et notat om ulikhetsproblemet i USA – også dette før Piketty-debatten.
Vi har utgitt en omfattende analyse av Wilkinson og Picketts bok og deltatt i flere faglige diskusjoner om boken.
Vi har utgitt et omfattende notat om Thomas Pikettys bok, der vi også drøfter hans teorier og forslag til løsninger – lenge før noen andre i Norge hadde gjort noe lignende. (I parentes bemerket: Jeg tror fortsatt ingen andre har gjort det.)
Vi har utgitt to interessante notater om mulige forklaringer på ulikhetsproblemet, særlig i USA, som Piketty muligens undervurderer eller overser.
Vi har utgitt et notat «ett år etter» som viser hvordan den internasjonale debatten om Pikettys bok og teorier har utviklet seg i akademia.
Vi har gitt ut bøker om blant annet ”Frihet” og ”Rettferdighet” som tar for seg tillit og ulikhet.
Vi har utgitt en rekke notater, rapporter og bøker om temaer om har med ulikhet og tillit å gjøre, bl.a. knyttet til innvandring og integrering.
Vi har publisert flere utredninger knyttet til den globale ulikheten – f.eks. om bistand, handel og migrasjon.
Vi har helt nylig publisert et notat om den nordiske tilliten.
Og i tillegg har vi avholdt en lang rekke frokostmøter, kurs og seminarer med temaet ulikhet og/eller tillit.

I de aller fleste av publikasjonene foreslås det løsninger for å bekjempe uønsket ulikhet og å styrke tilliten. Jeg mener at kvaliteten på det arbeidet vi har gjort, er så god at alle, uansett politisk bakgrunn, vil kunne ha glede og nytte av å lese og lytte til det – enten man er enig eller uenig i de vurderinger som gjøres eller de forslag som fremmes for å forebygge uheldig ulikhet og ta vare på tilliten. Mine medarbeidere deler for eksempel ikke det som synes å være Hessens oppfatning av at Wilkinson og Picketts bok holder en veldig høy akademisk kvalitet – og vi mener nok heller ikke at Pikettys teorier representerer en endelig fasit. Men særlig akademikere, som Hessen, bør jo være interessert i at det settes et kritisk søkelys på det «alle» plutselig er enige om.

På Agendas siste møte før sommeren forklarte lederen i Agenda, Marte Gerhardsen, at formålet med Agenda var å gi et «kunnskapsbasert bidrag til den politiske debatten». Deretter sa hun følgende om Civitas arbeid med ulikhet: «Civita har jo nå gitt ut fire notater om Piketty. Formålet med alle notatene er å vise at Piketty ikke [er] relevant for Norge. Og så, i det siste notatet, brukte de en hel side på å fortelle at Agenda tar feil.»

Dette er rett og slett useriøst, men det er mulig at det er dette Hessen har latt seg forlede av. Jeg anbefaler at han leser våre utredninger selv og gjør seg opp sin egen mening. De faglige arbeidene Agenda har gjort om temaet, burde det gå relativt raskt å sette seg inn i.

Kronikken var publisert i Morgenbladet fredag 24. juli 2015.

Publisert: 5. september 2022