Ulikhet

Liten Gini-variasjon

Ginien i 2013 er lik hva den var midt på 1990-tallet i Norge, etter en moderat økning fra midten av 1980-tallet. Det passer dårlig med bildet venstresiden forsøker å tegne om at ulikheten i Norge har økt betydelig den senere tid. Ginien har vært forbausende stabil, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Mathilde Fasting

Publisert: 18. desember 2014

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

I går kom SSBs tall for formues- og inntektsforskjeller i Norge i 2013, målt i Gini. SSB viser også Gini-utviklingen fra 1986 og frem til i dag, både for hele befolkningen og befolkningen eksklusive studenter. En Gini-verdi på 1 tilsvarer at én person har all inntekt i et land, mens en verdi på 0 tilsvarer at alle tjener eksakt det samme.

I 1986 var Gini-verdien for hele befolkningen i Norge 0,21. Den steg til 0,241 i 1994. Skattereformen i 1992 er en av de viktigste forklaringene på økningen. Videre gjennom 1990-tallet, da Arbeiderpartiet satt mest i regjering, økte Ginien til 0,262 i 2000, for så å gå kraftig ned året etter, da det midlertidig ble innført utbytteskatt. Den høyeste Ginien ble registrert i 2005, et år hvor det var kjent at Bondevik II-regjeringen ønsket å innføre utbytteskatt fra 2006, og mange derfor tok ut utbytte i forkant for å unngå denne skatten. Utbytteskatten innebar en økt marginalskatt på kapitalinntekter fra 28 til 48,16 prosent. Dermed ble tidligere års opptjeninger i bedriftene synliggjort som utbytte det året. Utbyttene hadde ellers blitt værende i bedriftene og blitt brukt til investeringer og innovasjon, noe som viser at Gini eller andre ulikhetsmål ikke gir et fasitsvar på reell ulikhet i et enkelt år.

Ulikheten økte moderat i de åtte årene den rødgrønne regjeringen satt, fra 0,243 i 2006 til 0,25 i 2013. Det siste året økte Ginien fra 0,249 til 0,25, men dette er ikke store endringer.

Ginien som måler befolkningen eksklusive studenter, er enda lavere: 0,241 i 2013. Skal man vurdere ulikheten i Norge, er denne Ginien kanskje riktigere. Studenter har lave inntekter, nettopp fordi de studerer. Ginien, målt på denne måten, var 0,208 i 1986 og ligger i hele perioden lavere enn for hele befolkningen.

I siste tilgjengelige internasjonale sammenligning, der man har tall for 2011/2012, har Norge den nest laveste Gini-scoren i hele OECD, på 0,25. Det kan være verdt å merke seg at Ginien i 2013 er lik hva den var midt på 1990-tallet i Norge, etter en moderat økning fra midten av 1980-tallet.

Det passer dårlig med bildet venstresiden forsøker å tegne om at ulikheten i Norge har økt betydelig den senere tid. Ginien har derimot vært forbausende stabil. Utslaget i grafen under kommer av skattereformen i 2005, som likevel økte skattesystemets omfordelende virkninger.

En annen faktor som gjør seg gjeldende, er innvandring. Etter 2004 har Norge hatt stor arbeidsinnvandring fra nye EU-land. Mange av dem opplever betydelig inntektsøkning sammenlignet med hva de ville oppnådd i hjemlandet, men arbeider i yrker som har lavere inntekt enn gjennomsnittet i Norge. Det kan bidra til at Ginien i Norge vil øke, men, imponerende nok: Etter ti år har ikke økningen vært særlig stor. I debatten om ulikhet bør man være bevisst at Norge er i verdenstoppen på likhet, og at endringene har ikke vært store de siste 20 år.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 18.12.14.