Privatskoler og fordommer

Det er uenighet om kun én ting i norsk privatskolepolitikk: Spørsmålet er, som de rødgrønne mener, om man bare skal yte offentlig støtte til privatskoler som driver med religion, alternativ pedagogikk, idrett eller er internasjonale – eller om man også bør kunne yte støtte til skoler som driver med f.eks. dans, realfag eller rørleggerfag. På borgerlig side mener man at det er kvaliteten på skolen som bør avgjøre – ikke formålet, skriver Clemet i Bergensavisen.

Kristin Clemet

Publisert: 7. april 2014

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I et innlegg i BA 2.4. skriver fylkestingsrepresentant for Ap, Rasmus Laupsa Rasmussen, at jeg 27.3. har skrevet et innlegg på civita.no, der jeg hevder at «ledende aviser (…) som ikke deler hennes virkelighetsoppfatning tar feil, og hun går langt i å insinuere at de bevisst villeder folk med feilaktige påstander ».

Det Rasmussen sikter til, er antagelig en blogg jeg skrev 26.3. , der jeg kommenterte en lederartikkel i Dagbladet dagen før. Jeg mener at denne lederartikkelen inneholdt flere faktiske feil, som det var grunn til å kommentere. Interesserte lesere kan lese hele bloggposten på clemet.blogg.no. Der finnes også mange andre innlegg med meninger og fakta om privatskolepolitikken i Norge.

Rasmussen skriver at både hans og mitt syn er ideologisk forankret, men at bare han kan underbygge sitt syn «med argumenter som bygger på fakta ». Jeg er enig i det første. Mitt ideologiske utgangspunkt er at alle mennesker har frihet til å velge hvordan de vil leve sine liv, og at de også har rett til å velge skole, slik det er nedfelt i FNs menneskerettighetskonvensjon.

Det må være de som eventuelt vil frata oss denne friheten, som har begrunnelsesbyrden – ikke omvendt. Spørsmålet blir derfor om det kan dokumenteres at det å velge skole har så store skadevirkninger at vi bør fratas denne friheten? Jeg mener ikke det og er altså uenig i at bare Rasmussens ideologiske utgangspunkt kan underbygges med fakta.

Rasmussen skriver: «Clemet har selvsagt rett i at vi må skille mellom private skoler som mottar offentlig støtte og private skoler som ikke gjør det. Hvorfor hun bruker tid på å forklare dette vet jeg ikke». Men her kommer forklaringen: Det var Dagbladets lederskribent som ikke skilte mellom disse to skoleslagene.

Rasmussen skriver videre: «Ingen (i den norske debatten) har tatt til orde for å forby private skoler. Det vi er mot er å subsidiere private skolers drift i Norge». Dette er nytt for meg. Så vidt jeg har registrert, er det kun partiet Rødt som vil avvikle støtten til de private skolene i Norge. I f.eks. Arbeiderpartiets program heter det at partiet «vil si nei til kommersielle privatskoler og sørge for forutsigbare rammevilkår for alternative, ideelle skoler ». Dette er kanskje ikke helt presist formulert, siden det ser ut til at Ap faktisk vil forby kommersielle skoler, noe man ikke kan – men det som menes, er at man bare vil yte offentlig støtte til ideelle privatskoler.

I programmet står det også at Ap står fast på privatskoleforliket mellom Ap, SV, Sp og KrF, som innebærer at man vil subsidiere bl.a. religiøse skoler, skoler som driver etter en alternativ pedagogikk, toppidrettsgymnas og internasjonale skoler.

Rasmussen mener at jeg argumenterer for en privatskolepolitikk som er «helt lik» den som føres i Sverige. Det er helt feil. I Sverige får privatskolene 100 prosent offentlig støtte, det kan ikke tas egenandeler, og skoleeierne kan ta ut økonomisk utbytte fra driften. I Norge får man 85 prosent av driftskostnadene i den offentlige skolen, det kan tas en viss egenandel, og det kan ikke tas ut noen former for utbytte fra driften.

Rasmussen prøver å «bevise » sine påstander om svenske tilstander ved å vise til John Bauer-skolen. Men Rasmussen glemmer å fortelle at Bauer brøt loven og ble straffet for det.

Det er i virkeligheten uenighet om kun én ting i norsk privatskolepolitikk: Spørsmålet er, som de rødgrønne mener, om man bare skal yte offentlig støtte til privatskoler som driver med religion, alternativ pedagogikk, idrett eller er internasjonale – eller om man også bør kunne yte støtte til skoler som driver med f.eks. dans, realfag eller rørleggerfag. På borgerlig side mener man at det er kvaliteten på skolen som bør avgjøre – ikke formålet.

Jeg kan for øvrig ikke se at Rasmussen fremlegger noen fakta – men kun påstander. Men siden jeg har lest at Arbeiderpartiet nå skal bli et «åpent og nysgjerrig » parti, ser jeg frem til en mer kunnskapsbasert og søkende debatt i fremtiden!

Innlegget er publisert i Bergensavisen 7.4.14.