Private i velferden

Ja til flere privatskoler

Det viktigste liberale argumentet for en mer liberal friskolelov er at det gir foreldre og elever større mulighet til å velge skole. Flere friskoler vil skape større valgmuligheter for elevene og også bidra til at slike valg blir enklere å ta, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Mathilde Fasting

Publisert: 17. januar 2014

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita

Jeg gir kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen full støtte. Forslaget om å åpne for at flere privatskoler kan søke om godkjenning, uavhengig av skolens formål, er bra. Dagens lovtekst begrenser hvilke formål en privatskole kan drives etter. Det avgjørende bør heller være at det stilles krav til kvalitet ved det skoletilbudet som skal godkjennes. Får Røe Isaksen det som han vil, vil det ikke lenger kreves at privatskoler skal ha et religiøst, pedagogisk, idrettslig eller internasjonalt formål. Som NRK viste denne uken, kan kokkelærlinger få sin egen privatskole, om det nå gis dispensasjoner, slik kunnskapsministeren i første omgang har foreslått.

Rundt 2,5 prosent av norske barn går på private grunnskoler. Snittet i OECD er 10 prosent. Skolene spiller en avgjørende rolle som supplement til det offentlige. Det er ikke et poeng i seg selv at det skal bli mange privatskoler i Norge, men det er helt vesentlig at norske elever får muligheter til å velge utdanningsløp som er tilpasset deres evner og motivasjon.

Det viktigste liberale argumentet for en mer liberal friskolelov er at det gir foreldre og elever større mulighet til å velge skole. Flere friskoler vil skape større valgmuligheter for elevene og også bidra til at slike valg blir enklere å ta. Flere undersøkelser viser at et stort flertall i befolkningen ønsker valgfrihet i skolen. Erfaringer fra andre land viser at både foreldre som har valgt friskole, og de som har valgt offentlig skole, er mer fornøyde fordi de, i begge tilfeller, har hatt en mulighet til å velge. Flere fakta om svenske friskoler har Kristin Clemet redegjort for i denne bloggen, hun har også kommentert norsk lovgivning her.

Dersom slike friskoler skal bety større reell valgfrihet, er det vesentlig at skolene får utforme sine tilbud uavhengig av hva staten måtte mene er et godt formål. Skolene må oppfylle grunnleggende kvalitetskrav, men de bør i større grad kunne velge sitt eget formål og egne undervisningstilbud, forutsatt at elevene ved skolen blir like kvalifiserte for videre utdanning som elever fra den offentlige skolen. Mangfold og konkurranse i utdanningstilbud gir også mulighet til innovasjon og forbedring av læremetoder, skolemiljø og resultater. Et større mangfold av skoler vil også kunne gi flere mulighet til å velge et undervisningsopplegg som passer ens egne evner, interesser og anlegg.

Mange er bekymret for at flere friskoler vil føre til økt sosial segregering, der de ressurssterke velger de beste utdanningstilbudene, mens de ressurssvake må avfinne seg med et dårligere tilbud. Det er lite som tyder på at dette er et problem dersom skolene (i hovedsak) er offentlig finansierte og åpne for alle. Det kan like gjerne være tvert om – ved at flere elever får muligheten til å velge et opplæringstilbud som passer for dem. Ulike elever har ulike behov som kan dekkes gjennom ulike typer skoler.

Elevgruppen ved en offentlig skole er i det alt vesentlige geografisk bestemt. Dermed kan en offentlig skole ha en mer homogen elevmasse enn en friskole, særlig i større byer. At friskoler vil gjøre forskjellene større enn de allerede er i den offentlige skolen, er derfor ikke selvsagt. I Civita-notatet Argumenter for en liberal friskolelov vises det bl.a. til undersøkelser som viser at elever med et dårlig utgangspunkt, økonomisk eller faglig, kan gjøre det bedre når det er tilrettelagt for et godt friskolesystem.

I første omgang er det snakk om en dispensasjon fra dagens lovbestemmelser. Neste skritt bør være å endre loven.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 17.1.14.

Relatert

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Oda Oline Omdal

Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep

Skolen skal gi alle like muligheter, men da må vi anerkjenne at elever er ulike og lærer i ulikt tempo. Det er på tide å dele opp elevene etter ferdigheter

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Lars Kolbeinstveit

Mehl kan ikke få både i pose og sekk

Skolestriden på Innlandet svekker politikkens legitimitet.

Politikk og samfunnSkolepolitikk

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Fleksibel skolestart: Svar til Sæther

Vi bør aldri fraskrive skolen ansvaret for å gi god og tilpasset opplæring til alle elever – uavhengig av ferdighetsnivå og «skolemodenhet».

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter. Gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.

Høyere utdanningUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Den norske skolen svikter de evnerike barna

Mangel på utfordringer gjør at evnerike elever mister motivasjonen og faller fra. 

SkolepolitikkUtdanning og forskning