Ja til flere privatskoler

Publisert: 17. januar 2014

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita

Jeg gir kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen full støtte. Forslaget om å åpne for at flere privatskoler kan søke om godkjenning, uavhengig av skolens formål, er bra. Dagens lovtekst begrenser hvilke formål en privatskole kan drives etter. Det avgjørende bør heller være at det stilles krav til kvalitet ved det skoletilbudet som skal godkjennes. Får Røe Isaksen det som han vil, vil det ikke lenger kreves at privatskoler skal ha et religiøst, pedagogisk, idrettslig eller internasjonalt formål. Som NRK viste denne uken, kan kokkelærlinger få sin egen privatskole, om det nå gis dispensasjoner, slik kunnskapsministeren i første omgang har foreslått.

Rundt 2,5 prosent av norske barn går på private grunnskoler. Snittet i OECD er 10 prosent. Skolene spiller en avgjørende rolle som supplement til det offentlige. Det er ikke et poeng i seg selv at det skal bli mange privatskoler i Norge, men det er helt vesentlig at norske elever får muligheter til å velge utdanningsløp som er tilpasset deres evner og motivasjon.

Det viktigste liberale argumentet for en mer liberal friskolelov er at det gir foreldre og elever større mulighet til å velge skole. Flere friskoler vil skape større valgmuligheter for elevene og også bidra til at slike valg blir enklere å ta. Flere undersøkelser viser at et stort flertall i befolkningen ønsker valgfrihet i skolen. Erfaringer fra andre land viser at både foreldre som har valgt friskole, og de som har valgt offentlig skole, er mer fornøyde fordi de, i begge tilfeller, har hatt en mulighet til å velge. Flere fakta om svenske friskoler har Kristin Clemet redegjort for i denne bloggen, hun har også kommentert norsk lovgivning her.

Dersom slike friskoler skal bety større reell valgfrihet, er det vesentlig at skolene får utforme sine tilbud uavhengig av hva staten måtte mene er et godt formål. Skolene må oppfylle grunnleggende kvalitetskrav, men de bør i større grad kunne velge sitt eget formål og egne undervisningstilbud, forutsatt at elevene ved skolen blir like kvalifiserte for videre utdanning som elever fra den offentlige skolen. Mangfold og konkurranse i utdanningstilbud gir også mulighet til innovasjon og forbedring av læremetoder, skolemiljø og resultater. Et større mangfold av skoler vil også kunne gi flere mulighet til å velge et undervisningsopplegg som passer ens egne evner, interesser og anlegg.

Mange er bekymret for at flere friskoler vil føre til økt sosial segregering, der de ressurssterke velger de beste utdanningstilbudene, mens de ressurssvake må avfinne seg med et dårligere tilbud. Det er lite som tyder på at dette er et problem dersom skolene (i hovedsak) er offentlig finansierte og åpne for alle. Det kan like gjerne være tvert om – ved at flere elever får muligheten til å velge et opplæringstilbud som passer for dem. Ulike elever har ulike behov som kan dekkes gjennom ulike typer skoler.

Elevgruppen ved en offentlig skole er i det alt vesentlige geografisk bestemt. Dermed kan en offentlig skole ha en mer homogen elevmasse enn en friskole, særlig i større byer. At friskoler vil gjøre forskjellene større enn de allerede er i den offentlige skolen, er derfor ikke selvsagt. I Civita-notatet Argumenter for en liberal friskolelov vises det bl.a. til undersøkelser som viser at elever med et dårlig utgangspunkt, økonomisk eller faglig, kan gjøre det bedre når det er tilrettelagt for et godt friskolesystem.

I første omgang er det snakk om en dispensasjon fra dagens lovbestemmelser. Neste skritt bør være å endre loven.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 17.1.14.

Publisert: 13. september 2022