"Plutselig var ikke Forsvaret så bunnsolid og så effektivt likevel"
Forsvarets nye politiske og militære ledelse gir et ganske annet bilde av kvaliteten enn forgjengerne, skriver Aftenposten i dag. I fjor sommer startet Civitas Nils Holme en debatt i avisen, ved å hevde at Forsvarets kapasitet til å forsvare landet var lavere enn det ble gitt inntrykk av. Les Aftenpostens artikkel og Holmes rapport her.
Publisert: 17. januar 2014
«Forsvarets nye politiske og militære ledelse gir et ganske annet bilde av kvaliteten enn forgjengerne,» skriver Aftenposten i dag. I fjor sommer startet Civitas Nils Holme en debatt i avisen, ved å hevde at Forsvarets kapasitet til å forsvare landet var lavere enn det ble gitt inntrykk av.
Les Aftenpostens artikkel her.
Holmes rapport, som også oppsummeres i denne kronikken, kan lastes ned her:
Forsvarspolitikken ved et veiskille
I løpet av de siste tyve årene har Forsvaret gjennomgått en omfattende omstrukturering. Et stort, mobiliseringsbasert forsvar er blitt omstilt til et lite, men stående innsatsforsvar. Omstillingen har vært preget av en betydelig økonomisk ubalanse. Vedtatte planer har vært underbudsjettert i utgangspunktet, og bevilgningene har ikke alltid blitt fulgt opp som forutsatt.
Fordi planleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Svak planfasthet har medført svekket ressursutnyttelse. Slik har Forsvarets evne til innsats blitt lavere enn det den nominelle styrken og bevilgningene skulle tilsi.
I denne rapporten gis en kortfattet oversikt over forsvarspolitikkens svakheter og resultater. Det foreslås en ny tilnærming med vekt på kapasitetsplanlegging snarere enn dagens strukturplanlegging.
Last ned rapporten her: Forsvarspolitikken ved et veiskille
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
– Handlingsregelens fedre tenkte ikke på krig
Norge må gjøre mer for Ukraina
Bit of blue sky thinking on Nato’s common defence
Franske atomvåpen og EU
Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.