Kunnskapsløftet – virker det?
Onsdag ble den forskningsbaserte evalueringen av Kunnskapsløftet presentert. Det har fått enkelte kommentatorer til å gå av litt av skaftet. På Dagsavisens forside får skolereformen stryk, og i Ukeavisen ledelse mener Magne Lerø at Høyre-skolen har fått en kilevink. Også Aftenposten fremhever primært de dårlige nyhetene. Men gir dette et riktig bilde av evalueringen?, skriver Kristin Clemet på sin blogg.
Publisert: 1. november 2012
«Onsdag ble den forskningsbaserte evalueringen av Kunnskapsløftet presentert. Det har fått enkelte kommentatorer til å gå av litt av skaftet. På Dagsavisens forside får skolereformen «stryk», og i Ukeavisen ledelse mener Magne Lerø at «Høyre-skolen» har fått en «kilevink». Også Aftenposten fremhever primært de dårlige nyhetene. Men gir dette et riktig bilde av evalueringen?
Den som er interessert i hvordan og hvorfor Kunnskapsløftet ble til, kan f.eks. lese her og her.
Reformen er nå evaluert for 60 mill. kroner av 10 forskningsmiljøer, som har utgitt til sammen 40 rapporter.
At det er mye som fortsatt kan bli bedre i norsk skole, er helt klart. På noen områder har det så langt skjedd liten eller ingen forbedring. Det er f.eks. fortsatt stort frafall i videregående opplæring (det har vært like stort siden tidlig på 1990-tallet), og det er ikke skjedd noen forbedringer av betydning i yrkesopplæringen (hvilket har ført til at både Regjeringen og opposisjonen har fremmet og delvis iverksatt forsterkende tiltak).
Men er slike funn nok til å gi reformen «stryk»?», skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg.
Relatert
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?
Den norske skolen svikter de evnerike barna
