Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Skolepolitikk

Ikke skyld på valgfriheten

Ove Vanebo svarer igjen Ebba Boye om friskoler i Vårt Land: Boye hevder at svenske friskolers resultater i PISA-undersøkelsen, hvor de skårer bedre enn kommunale skoler, skyldes friskole-elevenes sosiale bakgrunn med bedrestilte foreldre. Dette er feil. «Även efter att hänsyn tagits till en mängd bakgrundsfaktorer verkar det som om eleverna i de fristående grundskolorna presterar något bättre.»

Ove A. Vanebo

Publisert: 17. juli 2012

Av Ove A. Vanebo, rådgiver i Civita 

Ebba Boye i Manifest Analyse mener jeg bommer i kritikken av tenketankens konklusjon om at svenske friskoler og konkurranse har skylden for dårlige skoleresultater (Vårt Land 10.07.).

Boye påpeker at det svenske Skolverket har trukket frem reformer på begynnelsen- av 1990-tallet som en av forklaringene. Hun nedtoner imidlertid at reformene også innebar overføring av ansvar til lokalt nivå. Dette har vært vanskelig for både rektorer og lokalpolitikere og ifølge Skolverket ført til manglende oppfølging og svekkede prestasjoner.

Videre hevder Boye at svenske friskolers resultater i PISA-undersøkelsen, hvor de skårer bedre enn kommunale skoler, skyldes friskole-elevenes sosiale bakgrunn med bedrestilte foreldre. Dette er feil. Skoleforskeren Jonas Vlachos så på dette i 2011 og påpekte: «Även efter att hänsyn tagits till en mängd bakgrundsfaktorer verkar det som om eleverna i de fristående grundskolorna presterar något bättre – oavsett om man ser till betyg eller resultat på de nationella proven – än andra elever.»

Friskoler og fritt skolevalg kan ha skapt forskjeller, men dette kan ikke være forklaringen på de dårlige resultatene. Manifest Analyse har snakket om «kamerateffekten», der klasse-miljø og medelevers arbeidsmoral påvirker egne resultater. I så fall skulle de sterkeste elevene gjøre det langt bedre. Men også de flinkeste presterer dårligere. Det viser hvor komplekst spørsmålet er, og at man ikke uten videre bør ta fra elever mangfoldet og valgfriheten man får med flere friskoler.

Innlegget er på trykk i Vårt Land 17.7.12.

Se også Vanebos Civita-notat Om å rette baker for smed: Friskoler og Sveriges svake skoleresultater

Publisert: 14. oktober 2024
Friskoler Skole
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Eldrehjem EU
Per Christiansen

EØS, anbud og ideelle organisasjoner

BREV nr. 97

Høyesterett har tatt stilling til spørsmålet om Oslo kommune kunne reservere en anbudskonkurranse for ideelle organisasjoner, selv om det fantes andre private tjenesteytere som kunne levere. Et hovedspørsmål var om en slik begrensning av konkurransen kunne forsvares etter EØS-retten.
Private i velferdenEU og EØSNæringspolitikk
skole, disiplin, mer autoritet, lærere, ledelse, klasserom, tydelige krav, grunnleggende ferdigheter
Kristin Clemet

Skurdal og skolen

Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Eldreomsorg, sykehus, sykeseng, pleie, omsorg, velferd, velferdsstat, eldrereform, sykehjemsplass
Aslak Versto Storsletten

Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked

Norske velferdstjenester er et resultat av politisk finansiering, styring og regulering.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo