Skoleresultater uten enkel forklaring
Har virkeligheten bevist at friskoler og fritt skolevalg i Sverige skaper dårlige resultater? Det later Ebba Boye fra Sosialistisk Ungdom til å tro i et innlegg 5. juli, som går i rette med mine påstander om at markedsreformer neppe har skylden. Faktum er at ingen seriøse undersøkelser hittil har klart å finne et entydig svar på prestasjonsnedgangen i skolen, skriver Ove Vanebo i Dagsavisen.
Publisert: 6. juli 2012
Av Ove Vanebo, rådgiver i Civita.
Har virkeligheten bevist at friskoler og fritt skolevalg i Sverige skaper dårlige resultater? Det later Ebba Boye fra Sosialistisk Ungdom til å tro i et innlegg 5. juli, som går i rette med mine påstander om at markedsreformer neppe har skylden.
Hun påpeker at etter at landet fikk flere privatskoler, er resultatene blitt dårligere. Dette blir like misvisende som å si at kvinnelig stemmerett har forårsaket verdenskriger og finanskriser, siden de skjedde etter reformen.
Institusjonen Skolverket har gitt helt andre forklaringer på den negative utviklingen innenfor f.eks. matematikk og fysikk. I 2009 påpekte den at svake kunnskaper fra grunnskolen, lave krav og oppdelte fag med lite sammenheng i det man lærer, forklarer mye. Det kan ikke skyldes friskolene, all den tid bare 12 prosent av grunnskoleelevene går i slike.
Boye mener jeg bruker utdaterte tall fra 2006 som viser positiv effekt av friskoler. Men dette er det nyeste vi har som ser direkte på dette fenomenet. PISA-tallene fra 2009 viser for øvrig at elever i offentlig finansierte privatskoler scorer bedre enn kommunale skoler. Hun viser videre til at OECD for to år siden påpekte at land med mange privatskoler ikke får systematisk bedre resultater. Den samme undersøkelsen sier imidlertid også dette: «Within many countries, schools that compete more for students tend to have higher performance […]».
Faktum er at ingen seriøse undersøkelser hittil har klart å finne et entydig svar på prestasjonsnedgangen i skolen. Skoleforskeren Jonas Vlachos gjennomgår Boyes hypotese om at større forskjeller og fritt skolevalg har skapt problemene, men mener dette ikke kan være riktig, siden også de sterkeste elevene scorer dårligere. Han sier derfor følgende: «Någon enkel, ideologisk välförankrad lösning på skolans problem finns däremot troligen inte. Mycket vore vunnet om man kunde sluta hoppas att så är fallet.»
Det kunne være nyttig om også våre hjemlige debattanter tok til seg denne innsikten.
Innlegget er på trykk i Dagsavisen 6.7.12.
Se også Civita-notatet om samme tema:
Nr.12 2012: Om å rette baker for smed: Friskoler og Sveriges svake skoleresultater
Sverige har et mer markedsorientert utdanningssystem enn Norge. Private grunnskoler og videregående skoler behandles likt med offentlige utdanningsinstitusjoner ved at de får det samme driftstilskuddet per elev fra kommunen. Disse privatskolene, som altså mottar offentlig støtte, kalles «friskolor». I Sverige er det ikke tillatt å ta skolepenger, men man aksepterer at eierne tar ut utbytte fra skoledriften.
Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. I fire av 10 svenske kommuner er det ikke engang mulig å gå på en privateid skole. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.
Notatet utelukker ikke at det kan finnes negative eller betenkelige sider ved ordningen, men det er nok av andre faktorer som spiller inn, og som det vil bli redegjort for i notatet.
Last ned og les notatet her: Civita-notat_12_2012
Relatert
Skotet som gjekk i mål
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull
En skandale uten konsekvenser?
Skurdal og skolen
Aftenposten og skolen
