Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Arbeiderpartiet, regjering 2025, slottsplassen
Flickr.com/Arbeiderpartiet
Institusjoner og forvaltning

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.

Steinar Juel

Publisert: 2. juli 2026

I et svarinnlegg til Lisa Wade viser Næss til at det i den tredje statsmakt, domstolene, er en aldersgrense på 70 år for dommere (DN 27. juni). Hvorfor da ikke også for den andre statsmakten, regjeringen?

Dette er et dårlig eksempel.

Dommere i våre alminnelige domstoler har av gode grunner de mest beskyttede stillingene noen kan ha. I 2024 kom det inn en ny bestemmelse i Grunnloven: «Før dei har fylt 70 år, kan dommarar ikkje avsetjast utan etter dom og heller ikkje overflyttast mot sin vilje». Hensikten med den er å beskytte våre domstoler mot at tilfeldige flertall på Stortinget raskt skal kunne skifte ut dommere med politisk vennligsinnede ved å senke dommeres pensjonsalder. Det er en effektiv metode vi har sett brukt i andre land. Beskyttelsen må naturlig nok ha en øvre aldersgrense, og den ble satt til det som var den alminnelige øvre aldersgrensen i staten da lovteksten ble utarbeidet.

Det er heller ikke helt riktig at man ikke kan være dommer etter 70 år. Man kan oppnevnes som ekstraordinær eller tilkalt dommer i enkeltsaker til en er 73 år.

Stillingene til norske statsministere og statsråder kan ikke akkurat sies være beskyttet. De kan når som helst avsettes av Stortinget. Det er veldig annerledes enn for eksempel for en president i USA. I land med autoritære regimer, kan statsledere være like beskyttet som norske dommere. Hovedproblemet der er likevel ikke mangel på aldersgrense, men mangel på demokrati.

Våre demokratiske spilleregler har sørget for at det aldri har vært et problem at vi er blitt sittende med regjeringsmedlemmer som ikke har vært i stand til å fungere på grunn av alder. I den største krisen vi har opplevd de siste hundre årene, invasjonen av Norge i 1940, holdt godt voksne operative personer som Kong Håkon, oberst Eriksen på Oscarsborg og sentralbanksjef Nicolai Rygg hodet veldig klart. De hadde alle en alder rundt 64 år som den gangen var forventet levealder for menn.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 30.6.2026.

Publisert: 2. juli 2026
Domstolene
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
uføre, unge, arbeid, rullestol
Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
Ullevål sykehus
Per Christiansen

Kan Ullevål sykehus reddes?

BREV nr. 107

Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett. 
RettsstatEU og EØS
Klimasøksmål domstol
Susanne Haaland

Myten om den domstolstyrte klimapolitikken

Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende. Selv om enkeltavgjørelser kan ha betydelig normativ effekt, og det på det europeiske plan foreligger enkelte banebrytende dommer, endrer det ikke hovedbildet i norsk rett.
RettsstatKlima og miljø
Bård Larsen

Institusjonene kommer ikke til å redde oss

Fra 1930 til 1950 gikk titusenvis av tyske embetsmenn på jobb gjennom tre – eller til og med fire – helt ulike politiske systemer. Mennesket tilpasser seg – også til diktaturet.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo