Internasjonalt

Jo, fredsprisen står seg

I Klassekampen 13. januar hevder Geir Kjell Andersland at det er åpenbart at fredsprisen ikke burde gått til Machado. Jeg er uenig.

Eirik Løkke

Publisert: 17. januar 2026

Det er mulig det ikke overbeviser Andersland, men det faktum at Machado og opposisjonen i Venezuela, tross umulige odds, har brukt demokratiske (altså ikkevoldelige) metoder for å erstatte et brutalt regime, er imponerende. Enda mer imponerende er det at hun, under valget i 2024, også greide å dokumentere omfattende valgjuks. Det er blant annet for denne innsatsen at hun har fått fredsprisen, noe jeg støtter.

Når Zelenskyj og europeiske politikere smisker med Trump, er det ikke spesielt overraskende at Machado, som i likhet med det venezuelanske folk er i en desperat situasjon, også opptrer Trump-vennlig. Hva annet kan hun gjøre? 

Hun har forhandlet med regimet, uten resultater. Hun har vunnet valg, uten at regimet respekterte valget. Tvert imot har regimet satt i gang en intens jakt på henne. Dersom man ikke forstår at Machado i denne situasjonen ønsker hjelp fra USA, mangler man kontakt med virkeligheten.

Det er riktig at Machado ikke er pasifist. Det er heller ikke ukrainske Oleksandra Matviichuk, som fikk fredsprisen i 2022. Matviichuk har både før og etter prisen bedt om omfattende våpenhjelp til Ukraina – uten at det skulle diskvalifisere henne fra fredsprisen. Så registrerer jeg at Andersland mener at Maduro-regimets brutalitet i denne sammenhengen er «en avsporing»; millioner av venezuelanere er uenige, for å si det forsiktig.

Teksten er publisert i Klassekampen 15.1.2026.

Relatert

Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.

InternasjonaltEU og EØS

Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.

InternasjonaltEU og EØS

Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?

InternasjonaltEU og EØS

Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.

USA