Europa bygger høyere murer
Flyktningmottak i Afrika. Bistandskutt. Færre familiegjenforeninger. Tvangsretur til tvilsomme regimer. Europa forsøkte solidarisk asylpolitikk, men den virket ikke. Nå serveres skarpere lut.
Publisert: 5. desember 2025
Onsdag 10. desember møtes justisministre fra Europarådets 46 medlemsland i Strasbourg, blant annet for å drøfte justeringer i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikler 3 og 8.
Dette er mindre snorkefremkallende enn det kan virke.
Bakteppet for møtet er Europas krisekavalkade: Flyktningebølgen for et tiår siden, da 1,7 millioner flyktninger og migranter kom til Europa. Brexit i 2016. Pandemien fra 2020 og Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.
I 2015 åpnet flere europeiske land sine hjerter for syriske asylsøkere. Et tiår senere har stemningen snudd. Migrantbølgen blir brukt til å forklare arbeidsledighet, kriminalitet, terror og importert klanskultur som undergraver tillitsbaserte velferdsordninger.
Innvandringsmotstandere på ytre høyre fløy er politiske vinnerne. Partier i den politiske hovedstrømmen har fulgt etter.
Antikvert regelverk?
Hovedargumentet for å revidere menneskerettighetene for migranter er at regelverket fra 1953 ble laget for en annen virkelighet. Det som passet for å beskytte sovjetiske dissidenter og afrikanske antiimperialister, fungerer ikke for dagens massemigrasjon, organisert av profesjonelle menneskesmuglere og stater som bruker flyktningstrømmer som politisk pressmiddel.
Kritikken er særlig rettet mot tolkningen av to artikler i menneskerettskonvensjonen. Artikkel 3 sier at «Ingen må bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». Artikkel 8 handler om «respekt for privatliv og familieliv».
I sommer skrev ni land, blant andre Danmark, Italia, Østerrike og Polen, et åpent brev der de ba om endring eller nytolkning av regelverket. Landene får ikke returnert mennesker de gjerne vil bli kvitt, inklusive tungt kriminelle. En vid tolkning av hva som er retten til «familieliv» har åpnet for omfattende innvandring av familiemedlemmer og angivelig bidratt til en uhåndterlig belastning på velferdssystemene.
Lovene tolkes av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Avgjørelsene der er igjen rettskilde for nasjonale domstoler i land som har sluttet seg til konvensjonen.
Hele systemet kan rakne.
Relativ solidaritet
Det alleuropeiske Europarådet har ikke fullmakter til å gripe inn mot medlemsland som bryter reglene. Eneste alternativ er å sparke dem ut, slik Russland ble etter Ukraina-invasjonen i 2022.
EU har på sin side muskler til å forme en felles innvandringspolitikk, i hvert fall i teorien. Til nå har det stort sett vært teori.
Etter flyktningbølgen for et tiår siden, lanserte Europakommisjonen et solidarisk system for å fordele byrdene. 160.000 asylsøkere skulle fordeles i medlemslandene. Men flere medlemsland skrubbet. Det endte med at 33.000 ble omplassert, de fleste til Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
En «frivillig» ordning fra 2022 gikk heller ikke spesielt bra. Løfter om å ta imot 8.000 endte med at kun 117 ble overført første år, før det steg langsomt til 5.000 i 2024.
Foreløpig siste forsøk på en felles asylpolitikk kom for et år siden. Målet var, som tidligere, å spre asylsøkerne i medlemslandene og derved avlaste mottakslandene Hellas, Kypros, Italia og Spania. Det nye var at det gikk an å kjøpe seg fri ved å betale 20.000 euro per søker man ikke ønsker å motta.
Ordningen skal tre i kraft sommeren 2026. Om dette vil virke er svært usikkert. På grunn av diverse unntaksregler, blant annet for landene som har tatt imot mange ukrainske flyktninger, vil bare ni av 27 land bli pålagt avgiften for ikke å ta imot asylsøkere, blant dem Danmark, Sverige, Slovenia, Slovakia og Ungarn. Men Ungarn blånekter.
Danske tilstander
Så det spørs.
Dermed ligger det andre innstramningsforslag på bordet, knapt tilfeldig lansert under det halvårlige danske EU-formannskapet
Danmark strammet i 2016 inn innvandringspolitikken, blant annet ved å gjøre oppholdstillatelser midlertidige og begrense reglene for familiegjenforening. I tillegg skulle myndighetene få rett til å beslaglegge migranters juveler for å betale for opphold. Det utløste indignerte protester fra FNs høykommissær for flyktninger og frivillige organisasjoner som Human Rights Watch.
Et tiår senere har protestkoret nær stilnet. Danmark er blitt rollemodell, blant annet for den britiske Labour-regjeringen, som i høst lanserte forslag til omfattende innstramning av asylpolitikken. Å forsvare en liberal innvandringspolitikk er ingen politisk vinnersak. Under den norske valgkampen i høst valgte ingen av de tradisjonelt innvandringspositive partiene på venstresiden å prioritere asylpolitikken.
Europa har begrensede muligheter til å bygge murer for å holde migrantene ute. Derfor videreføres politikken med å betale ikke spesielt demokratiske land sør og øst for unionen for å sørge for at migrantene blir værende.
Hardere i klypa
Nå går også unionen et skritt lenger. Ifølge Politico ble EU-institusjonene mandag 1. desember enige om å kutte i bistand og handelsfordeler til land som nekter å ta tilbake asylsøkere med avslåtte søknader.
Ifølge et notat til Europakommisjonen fra det danske formannskapet, publisert av nettsiden Statewatch, ønsker også det danske formannskapet å gi sterkt utvidete fullmakter til EUs grensebyrå Frontex for å foreta tvangsutsendinger av migranter fra et EU-medlemsland til et annet, opprinnelig foreslått i 2019, men stemt ned i Europaparlamentet.
Og enda mer kontroversielt: Ifølge danskene bør Frontex «få mulighet til å bidra til at medlemsland inngår avtaler med tredjeland om retursenter for personer som oppholder seg ulovlig i EU».
Dette handler om å få opprettet mottaksleire utenfor Europa, der asylsøkere vil bli sendt og få behandlet sine søknader uten mulighet til å returnere til EU hvis søknadene blir avslått. Storbritannia har forsøkt en tilsvarende avtale med Rwanda, men ble stanset, blant annet på grunn av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Dette har ikke fått andre til å gi opp. I november ble det kjent at Hellas og Tyskland arbeider med tilsvarende prosjekter
– Vi er i diskusjoner med sikre afrikanske land som vil godta illegale migranter som vi ikke får returnert til sine hjemland, sa den greske migrasjonsministeren Thanos Plevris.
I motsetning til de fleste andre metoder for å begrense innvandring, ser metoden ut til å virke. I 2014 innførte Australia en ordning der båtflyktninger ble sendt til stillehavsøyene Nauru, Papua New Guinea og Christmas Island, med beskjed om at de uansett og aldri ville få komme til Australia. Ordningen ble knallhardt kritisert, blant annet på grunn av dårlige levekår i leirene. Men da ordningen ble innført, sluttet migranttrafikken til Australia nær over natten.
Da syriske flyktninger kom til Tyskland under borgerkrigen ble de møtt med «Velkommen»-faner på jernbanestasjonen. Det virker veldig lenge siden.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.