Arbeidsliv

Det nye arbeidspartiet

Kristin Clemet svarer på Torbjørn Røe Isaksens forslag til ny Høyre-politikk: Et parti som skårer 25 – 30 prosent på meningsmålingene har ikke et imageproblem. Høyre trenger ikke å skifte politikk for å få arbeidsfolk til å stemme på partiet, for arbeidsfolk stemmer allerede på partiet. Derfor bør Høyre hverken blindt kopiere sine gamle forslag eller kopiere Arbeiderpartiets politikk – men finne frem til en fremtidsrettet poltikk som best mulig kan bidra til å fornye den norske modellen, slippe flere til på arbeidsmarkedet og skape et moderne, trygt og fleksibelt arbeidsliv – tilpasset behovene i samfunnet og menneskers liv.

Kristin Clemet

Publisert: 4. mai 2012

Av Kristin Clemet, Civita.

Torbjørn Røe Isaksen har tydeligvis vært i Sverige og lært av Moderaternas suksess som «det nye arbetarpartiet» – for nå skal Høyre bli «det nye arbeidspartiet». Ifølge Røe Isaksen skal Høyre nå «erobre arbeidsfolk» ved å utmeisle en ny arbeidslivspolitikk. I en stort oppslått artikkel i Aftenposten i dag får vi bl.a. vite at Høyre avviser kutt i sykelønnen, vil stramme inn reglene for midlertidige ansettelser, går inn for allmenngjøring av tariffavtaler, skal kjempe mot «sosial dumping» med den samme retorikken og forståelsen av arbeidsmarkedets virkemåte som vi hører fra venstresiden – og opprettholde et høyt fradrag for fagforeningskontingent.

Forslagene kommer fra en arbeidsgruppe som Røe Isaksen leder, og de skal behandles på landsmøtet neste år – i forbindelse med at Høyre, i likhet med alle andre partier, da skal vedta sitt stortingsvalgprogram for perioden 2013 – 17.

Jeg håper mange i Høyre får med seg at dette bare er forslag, og at det er god tid til å diskutere dem. For her er det noe som skurrer.

Det er nemlig høyst diskutabelt om dette er gode forslag, hvis man vil fornye den norske modellen og sørge for at vi i fremtiden har nok arbeidskraft, god nok arbeidskraft, et arbeidsliv som er tilpasset moderne familier og et mer inkluderende arbeidsliv.

Etter min mening er midlertidige ansettelser viktige for at bl.a. funksjonshemmede og innvandrere skal få innpass i arbeidslivet – og de er nødvendige, fordi partene i arbeidslivet inngår avtaler som øker behovet for slike ansettelser.

Jeg mener også at det er feil å ta bort enhver mulighet for å gjøre noe med sykelønnsordningen frem til 2017. En innstramning i sykelønnsordningen kan bli nødvendig for å redusere sykefraværet og redusere utgiftene til ordningen. Det kan også bli nødvendig for å skape en bedre symmetri i trygdeordningene og redusere overgangen til uførhet. Kanhende finnes det også noen velgere på høyresiden som bent frem mener at det er riktig å tjene litt mer på å gå på jobben enn på å være hjemme.

Spørsmål om allmenngjøring av tariffavtaler og/eller innføring av minstelønn er en del av diskusjonen om sosial dumping. Det er skuffende å se hvordan Røe Isaksen bare overtar venstresidens retorikk og påstander om «useriøse aktører» som skaper en «lønnsspiral nedover» og bedriver «grov utnyttelse av arbeidskraft». Dette er et vrengebilde av situasjonen for de aller, aller fleste arbeidsinnvandrere, som snarere opplever sosial jumping og et stort sprang oppover når de kommer til Norge. At det finnes kriminelle og aktører som er helt useriøse er selvsagt også sant, men dette er ikke hovedbildet. Påstander om sosial dumping, som for øvrig er et meget diffust begrep, brukes ofte som et vikarierende argument for å motsette seg konkurranse fra arbeidsinnvandrere.

Men forslagene til Røe Isaksens arbeidsgruppe skurrer også på andre måter. Man får unektelig inntrykk av at Høyre prøver å lære av Moderaterna. Men i så fall har man lært mer om retorikken og mindre om politikken. Moderaterna endret sin retorikk og kalte seg det nye «arbetarpartiet», fordi de ville satse sterkere på å få folk i arbeid, altså på arbeidslinjen. Men politikken var nærmest motsatt av den Røe Isaksen anbefaler. Moderaterna gikk inn for betydelige skattelettelser, innførte det såkalte RUT/ROT-fradraget, strammet inn arbeidsledighetstrygden og innførte kutt i sykelønnsordningen. Modernaterna er blitt beskyldt for å føre en mer høyrevridd politikk enn sosialdemokratene gjorde før dem. Røe Isaksen beskyldes nå for å gå i motsatt retning.

Et parti som skårer 25 – 30 prosent på meningsmålingene har ikke et imageproblem. Høyre trenger ikke å skifte politikk for å få «arbeidsfolk» til å stemme på partiet, for arbeidsfolk stemmer allerede på partiet.

Derfor bør Høyre hverken blindt kopiere sine gamle forslag eller kopiere Arbeiderpartiets politikk – men finne frem til en fremtidsrettet poltikk som best mulig kan bidra til å fornye den norske modellen, slippe flere til på arbeidsmarkedet og skape et moderne, trygt og fleksibelt arbeidsliv – tilpasset behovene i samfunnet og menneskers liv.

Det er ikke uten videre lett, men partiet har fortsatt ett år igjen, så det er lov til å håpe.

Innlegget er også publisert på Clemets blogg.