Bondevik har rett – Norge bør søke medlemskap i EU
Kjell Magne Bondeviks forslag om å først avgjøre om Norge skal søke EU-medlemskap og så si ja eller nei til et forhandlingsresultat, er konstruktivt. Da gjør vi ikke samme feilen som britene.
Publisert: 6. februar 2025
Tidligere statsminister og KrF-leder, Kjell Magne Bondevik, er i dag positiv til EU. Hadde det vært en folkeavstemning for medlemskap nå, hadde Bondevik stemt ja. Øystein Djupedal, tidligere nestleder i SV, mener det er på tide at SV og andre partier nå diskuterer norsk EU-medlemskap (29. januar). På femårsdagen for Brexit i Storbritanniaviste meningsmålingene at 55 prosent av britene mener at det var feil å gå ut av EU, og en annen meningsmåling viser at 57 prosent vil inn i EU igjen og bare 30 prosent mener at det var riktig å forlate EU.
Denne uken ble det også brudd mellom Ap og Sp på grunn av tre EU-direktiver. Financial Times dekket saken og skriver at mange EU-land mener at Norge ikke bør true EU med å stenge kabler, og en EU-ambassadør i Oslo uttalte at EU er ikke fornøyd med Norge, Norge fremstår som egoistisk som vil ha strømmen sin selv og selge gass svært dyrt til EU.
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder Marit Arstad mener at EU ikke kan true Norge og heller ikke bringe inn andre EU-saker i energidebatten, men det er ønsketenkning.
Konstruktivt fra Bondevik
I motsetning til debattene om norsk EU-medlemskap i 1994 er energi, klima, forsvar, sikkerhet og beredskap nå svært viktig. Disse tingene henger sammen. Russlands angrep på Ukraina førte til kutt av russisk gass. Sabotasje i Østersjøen skjer på kommunikasjonskabler. EU hjelper NATO med en rekke praktiske forhold når det gjelder krigen i Ukraina, og slik kan en fortsette.
Det er mange områder EØS-avtalen og våre tilhørende avtaler med EU ikke dekker, og det gjelder også områder Norge ønsker å være med på, som programmene for helseberedskap eller satellittovervåkning.
Derfor er det litt merkelig å høre på debatter hvor utgangspunktet er at det EU gjør, ikke er i Norges interesse. Realiteten er at det er svært mye EU gjør, som vil gagne Norge.
EU er ikke perfekt, men som Winston Churchill sa: «Many forms of Government have been tried, and will be tried in this world of sin and woe. No one pretends that democracy is perfect or all-wise.»
Parallellen til EU er at EU ikke er perfekt, men bedre enn alternativene.
Det er kanskje det Bondevik ville få frem da han sa at han nå er 70 prosent for EU og 30 prosent mot. Hans forslag om å først avgjøre om Norge skal søke medlemskap og så si ja eller nei til et forhandlingsresultat, er konstruktivt. Da gjør vi ikke samme feilen som britene, som først sa nei og deretter forhandlet frem en avtale som nå langt over 50 prosent av velgerne angrer på.
Innlegget er publisert hos Altinget 4.2.2025.
Relatert
Tyskland og EU
Tyskland er et hovedland i EU. Moderne historie gir landet solide grunner for å støtte europeisk samling. Tidens geopolitiske utfordringer krever imidlertid en mindre botferdig og mer selvbevisst tysk politikk.
Faren for Norge med et EFTA uten Island
Island, EU og EØS (2)
Den nye islandske regjering vil ikke senere enn 2027 holde en folkeavstemning om Island bør søke om EU-medlemskap. Blir Island EU-medlem, kan EØS ikke videreføres uendret – eller ikke i det hele tatt. Bør etter hvert Norge også ha en slik folkeavstemning?
Øvre Schlesien – en forløper til EU
EU-samarbeidet ses på som nyskapende i folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, sterkt tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er nå stort sett glemt. Her er en påminnelse.
Alternativer til et EØS uten Island
