Danmark — Bildet er tatt av Steen Jepsen fra Pixabay.

Det danske eksperiment

Mette Frederiksen har omtalt sin egen regjering som «en merkelig regjering». Det har hun rett i at den er.

Publisert: 25. desember 2024

I disse dager fyller den danske blå-røde regjeringen to år.

Den må sies å være et eksperiment.

I Skandinavia er det ingen tradisjon for at borgerlige partier og sosialdemokratiske eller sosialistiske partier danner regjering sammen.

Men det har altså danskene gjort.

Det er omtrent som om Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre skulle dannet regjering i Norge.

Tanken er nok ikke helt fremmed for alle.

Ønsket kom særlig fra folk i næringslivet

Særlig mens Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg var statsministre og ledere i Arbeiderpartiet, var det mange som hvisket om at de ønsket seg en Høyre/Arbeiderpartiet-regjering.

Ønsket kom særlig fra folk i næringslivet. De mente at det ville bety bedre styring: to helhetlige styringspartier som kunne ta fornuftige beslutninger og sørge for mindre politisk kaos og mer forutsigbarhet.

Forslaget ble alltid avvist av politikere i Høyre og Arbeiderpartiet. De mente at en slik regjering må reserveres for en virkelig stor krise. I mer normale tider ville det bare føre til økt misnøye og til at ytterpartiene ville vokse seg store. Det ville dessuten viske ut viktige skillelinjer i politikken. Høyre/venstre-aksen er tross alt den viktigste ideologiske aksen.

Men nettopp fordi en slik regjering er så utenkelig for mange, er det danske eksperimentet interessant. Er det de tidligere tilhengerne eller motstanderne av en Høyre/Arbeiderpartiet-regjering som har fått rett?

Regjeringen er ikke populær

Så langt må det konstateres at begge parter har fått litt rett: Den danske regjeringen, som reelt har flertall i Folketinget, har lansert og til dels gjennomført overraskende mange og, vil mange si, viktige reformer. I alt er det inngått 129 politiske avtaler i Folketinget siden regjeringen tiltrådte. 117 av dem er inngått med partier på både rød og blå side.

Men regjeringen er ikke populær, og ytterpartiene har vokst.

Det hele ble godt illustrert av en annonse som de tre regjeringspartiene, Socialdemokratiet, Moderaterne og Venstre, rykket inn i avisen på toårsdagen: «Resultatene er heldigvis bedre enn meningsmålingene», skrev de – før de listet opp alt det gode de, etter deres mening, hadde gjort. Budskapet er at de i en vanskelig tid har lagt gamle konflikter til side for å finne felles løsninger til beste for Danmark.

Problemet for regjeringen er at det bare er 30–35 prosent av velgerne som støtter de tre partiene. Det er en betydelig tilbakegang siden valget i 2022 og omtales som «katastrofalt» dårlig.

Samtidig har to partier, som ideologisk ligger litt på utsiden av regjeringen, vokst kraftig: Socialistisk Folkeparti (som er mer moderat enn det norske SV) og Liberal Alliance er nesten blitt dobbelt så store som de var i 2022-valget, og de er nå de to toneangivende opposisjonspartiene på venstre- og høyresiden.

Hvorfor vil ikke velgerne ha den?

Den danske regjeringen er altså effektiv, styringsdyktig og upopulær. Hvorfor vil ikke velgerne ha den?

Ingen har noe sikkert svar på det. Men her er fire hypoteser:

Noen av reformene som er lansert eller gjennomført, er ekstremt upopulære og viser tegn på en lite fintfølende regjering. Det gjelder blant annet den første store saken, nemlig fjerningen av fridagen Store bededag. Den ble fjernet for å øke arbeidstilbudet og redusere offentlige utgifter, blant annet for å få plass til økte forsvarsutgifter. Men protestene var enorme, og i ettertid har regjeringen delvis innrømmet at den tok feil.
En annen hypotese er at regjeringen er for teknokratisk. Mange får inntrykk av at det er byråkratiet som styrer, og at det bare er om å gjøre å gjennomføre «fornuftige» reformer som ingen har bedt om. Det er politikk uten fornemmelse for politikk.
En tredje hypotese, som danske valgforskere er opptatt av, er at velgerne faktisk føler seg som «røde» eller «blå» og foretrekker regjeringer som ideologisk sett er mer «rene». Velgerne har problemer med å orientere seg når «blått» og «rødt» sauses sammen, og når de ikke får veiledning av at de er hverandres motsetninger. Velgerne ønsker at det faktisk utveksles argumenter.
En fjerde hypotese er at velgerne mister respekt og interesse for politikere som ofte skifter ham og mening uten å erkjenne det selv. Det virker som om enkelte fremtredende danske politikere ikler seg nye meninger eller iscenesetter seg selv på nye måter, bare fordi det er bekvemt.

Regjeringens to frontfigurer, statsminister Mette Frederiksen (Socialdemokratiet) og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (Moderaterne), er begge lette å beundre, fordi de er så debattsterke og strategisk dyktige. Men man undres over hvor lett det synes å være for dem å innta nye posisjoner. Jeg tror at de risikerer å etterlate inntrykk av å være mer opptatt av makt og posisjoner enn av å bygge tillit.

Regjeringens fall skyldes også at det eneste partiet som er dannet på visjonen om tverrpolitisk samarbeid, Moderaterne, har falt som en stein på grunn av skandaler.

Full splittelse i opposisjonen

Det kan fortsatt være lenge til neste folketingsvalg i Danmark. Fristen går ikke ut før 31. oktober 2026.

I dag tror de fleste kommentatorer at de tre regjeringspartiene, og dermed regjeringen, vil tape valget, men det er ikke sikkert.

Den danske regjeringen håper, som Jonas Gahr Støre i Norge, at det gradvis skal gå opp for velgerne at det blir bedre tider, og at den politikken som har vært ført, gir resultater.

Men dessuten har den danske regjeringen, i motsetning til Støre-regjeringen, oppnådd noe som kan være til hjelp: Det er full splittelse i den borgerlige opposisjonen, og det står ikke helt bra til i den rødgrønne opposisjonen heller. Det er derfor små utsikter til at regjeringen vil møte en sterk og samlet opposisjon.

Også regjeringen selv er for øvrig splittet, og det er ikke sikkert at de sammen vil be om et nytt mandat. Regjeringspartiene har allerede begynt den lange valgkampen med å rykke inn annonser mot hverandre om den neste pensjonsreformen.

«En merkelig regjering»

Men selv om de tre partiene utad er i konflikt, er det visstnok ganske god stemning internt. Regjeringen syns at den «passer på Danmark» og gjør mye som er viktig for landet. Og den har, tross alt, også en viss støtte. Den kommer blant annet fra næringslivsavisen Børsen, som ønsker et pragmatisk samarbeid i sentrum av dansk politikk.

Mette Frederiksen selv har omtalt sin egen regjering som «en merkelig regjering», og det har hun rett i at den er.

Den kom til fordi hun og Lars Løkke Rasmussen ønsket det, og den har overlevd fordi den har flertall, og fordi forholdene i dansk politikk tross alt er lite polariserte.

Men velgerne har aldri ønsket seg en slik regjering, og det gjør de fortsatt ikke når julen ringes inn.

Teksten er publisert i Aftenposten 23.12.2024.

Publisert: 25. desember 2024