Kritikken mot norsk utenrikspolitikk vokser – fordi den er feilslått
Norge er ute av takt med våre allierte. Det er bare å se på hvordan våre naboland oppfatter posisjonene vi har tatt med hensyn til Midtøsten det siste året.
Publisert: 30. november 2024
Statssekretær i Utenriksdepartementet Andreas Kravik (Ap) svarerpå vår kritikk av regjeringens utenrikspolitikk. Den får ikke til noe godt i Midtøsten, hevder vi. Den skader norske interesser fordi den brenner diplomatisk og politisk kapital til ingen nytte og fjerner fokus fra områder som er viktigere for Norge.
Norge er ute av takt med våre allierte. Det er bare å se på hvordan våre naboland oppfatter posisjonene vi har tatt med hensyn til Midtøsten det siste året. At Kravik ser norsk alenegang som en styrke, er ikke betryggende.
Mange er enige med oss. Redaktør i VG Hanne Skartveit presenterte en lignende kritikk av «aktivistisk norsk utenrikspolitikk». I DN kritiserte professor Janne Haaland Matlary norske «særstandpunkter» som plasserer oss «langt til venstre i Midtøsten-politikken».
Mange ser med bekymring på regjeringens opptreden i Midtøsten etter 7. oktober. Kravik mener land som ikke har signert Tyrkia-brevet, ikke bryr seg om folkeretten. Han tar feil. Selvfølgelig bryr land som Sverige og Tyskland seg om folkeretten selv om de avsto fra å undertegne. Når Norges regjering velger å spille på lag med land som ønsker den regelstyrte verdensordenen død, bidrar den ikke til å styrke folkeretten.
Men dette handler ikke kun om Tyrkia-brevet, som Norge har signert sammen med blant andre Iran, Russland og Kina. Brevet i seg selv er dypt problematisk, men vi er opptatt av et større mønster.
Krigen på Gazastripen har skapt forferdelige lidelser for sivilbefolkningen. Samtidig er krigen en kile som Iran og Russland banker inn for å splitte den vestlige verden. Mye tyder på at de samme landene jevnlig har betalt Sør-Afrikas dominerende parti ANC store summer for å være internasjonal løpegutt i kampen mot Vesten, ikke minst til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Hva tenker utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om de nye politiske frontene? Har han en strategi? Vi ser ikke noen rød tråd.
Innlegget er publisert i Aftenposten 28.11.24.
Relatert
Tyskland står foran et valg i misnøyens tegn
Folkeretten forsvares best av demokratier
Er det økonomisk misnøye som forklarer Trumps seier?
Arbeiderpartiets utenrikspolitikk skader norske interesser
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.