Fleksibel skolestart er en dårlig idé
Desemberbarn gjør det dårligere på skolen. Svaret er ikke å gjøre oktoberbarna til de nye taperne.
Publisert: 10. oktober 2024
Når på året du er født, påvirker hvordan det går med deg i livet.
På fagspråket kalles fenomenet «relativ alderseffekt».
Fenomenet ble først kjent innen idrett, hvor man innen toppidretten finner en statistisk overvekt av personer født i de første månedene av året.
Forskning ved NTNU har dokumentert det samme innen norsk idrett, hvor opp mot 40 prosent av spillerne som velges til aldersbestemte fotballandslag, er født i de tre første månedene i året.
For eksempel at 13 av 18 fotballspillere i troppen til G17-landslaget var født i januar og februar i 2017.
Men konsekvensene er større enn at idrettsstjerne-drømmen er litt lenger eller kortere unna.
Norsk forskning finner at barn født sent på året, har høyere sannsynlighet for å bli medisinert mot ADHD enn barn født tidlig på året, mens NAV finner en tendens til at de som er født i november og desember, oftere mottar uføretrygd i 20-årsalderen enn de som er født i januar.
Særlig resultatforskjeller innen skole og utdanning har fått mye oppmerksomhet.
Stoltenbergutvalget (NOU: 2019:3) – som så på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp – pekte på at det også er en kjønnsdimensjon her, der særlig gutter født sent på året er utsatt.
Kjønnsdimensjonen har blitt bekreftet på nytt, langs flere dimensjoner, i etterkant av utvalgets rapport.
En norsk studie fra 2022 viser at den relative aldersforskjellen har påvirkning på utdannings- og yrkesvalg. Dersom du er jente og født tidlig på året, har du økt sannsynlighet for å velge studieforberedende linje på videregående, mens gutter født sent på året har økt sannsynlighet for å velge yrkesfag.
Når på året man er født, skal – i utgangspunktet og fra biologiens side – ikke ha noen effekt på hverken sykdom, idrettsprestasjoner eller skoleresultater. Når man likevel finner forskjeller mellom dem som er født tidlig og sent på året, betyr dette at de relative aldersforskjellene kan tilskrives miljømessige forklaringer og ulike seleksjonsmekanismer.
En løsning vil derfor være aktivt å redusere og forsøke å korrigere for disse negative alderseffektene.
Innen barneidretten kan dette for eksempel være å unngå å aktivt selektere (toppe laget) så lenge som mulig. Forskning viser uansett at tidlig seleksjon gir liten prediktiv validitet for fremtidige prestasjoner i voksen alder.
Innen skole og utdanning er slike korrigeringer vanskeligere.
Et forslag – som mindretallet av Stoltenbergutvalget foreslo, og som Mannsutvalget (NOU 2024: 8) også anbefalte – handler om å innføre fleksibel skolestart, der særlig flere gutter født sent på året, som ofte er mindre modne enn gjennomsnittet, begynner på skolen senere.
Ettersom fleksibel skolestart skal diskuteres på Stortinget i høst, i forbindelse med et representantforslag fra Venstre, er det viktig at argumentene mot fleksibel skolestart også blir presentert.
Undertegnede tilhørte flertallet i Stoltenbergutvalget, som anbefalte å beholde dagens ordning med felles skolestart for hvert enkelt kalenderårskull.
Flertallet i utvalget pekte på både prinsipielle og praktiske utfordringer som tilhengerne av fleksibel skolestart bør tenke over.
Et av de viktigste prinsippene i norsk skole er at det er skolens ansvar å tilpasse opplæringen til elevene.
Forslaget om fleksibel skolestart snur dette prinsippet på hodet, ved at elevene sorteres og fordeles etter «skolemodenhet» – underforstått en vurdering av et barns kognitive og sosiale utvikling relativt til andre barn.
Det er gode grunner til at man gikk bort fra praksisen fra før 1975, hvor man testet barn før de skulle begynne på skolen for å se om de var skolemodne, og hvor eleven kunne «dumpe» en skoleklasse.
Hvem skal i så fall gjøre denne sorteringen etter «modenhet»?
Foreldrene? Læreren? Skoleledelsen?
Eller sakkyndige og spesialpedagoger (som et ekspertutvalg fra 2018 konkluderte med at det er stor mangel på i ute i skolene, fordi svært mange sitter på kontorer og utreder retten til «individuell tilrettelegging», tidligere spesialundervisning)?
Hva skjer om det oppstår konflikter om vurdering av «modenhet»? Altså at det oppstår uenighet mellom skolen og foreldrene?
Er det noe vi vet, så er det at barn er opptatt av og bevisst om sin egen alder. Hvordan vil man hindre at elever som begynner senere på skolen får «stempel» som dummere, med økt risiko for mobbing av medelevene? Eller opplever forskjellsbehandling fra lærerne?
Klasser inndelt etter fødselsår er ukomplisert og å tilhøre et årskull kan skape felleskap og tilhørighet i seg selv.
Og selv om man finner en god modell som sorterer elever etter «modenhet» uten særlige konflikter, er det ikke gitt at «problemet» blir løst.
Det vil snarere bare forskyve det samme problemet til neste årskull, hvor man har enkelte elever som vil være mer enn ett år eldre enn de yngste elevene.
Da kan vi få en situasjon hvor elever født i oktober og september får de samme «problemene» som elever som er født i november og desember nå har.
Og sånn kan vi fortsette. Det grunnleggende problemet med at noen elever i en klasse er noe mindre «modne» enn resten vil alltid være en utfordring når man inndeler grupper etter juridisk alder eller fødselsår.
Det er heller ikke gitt forsøk på å korrigere slike relative alderseffekter i skolen nødvendigvis er positivt. Det er nemlig lite som tyder på at klasser med mindre variasjon i ferdighets- eller utviklingsnivå fører til mer læring. Snarere kan man finne en motsatt tendens!
En norsk studie (Leuven & Rønning, 2016) finner at aldersblanding på mindre skoler, hvor spennet i ferdighets- og utviklingsnivå blir svært stort innad i hver klasse, gir positive læringsresultatet i gjennomsnitt. Studien finner at det er særlig eksponering mot eldre barn som gir de positive utslagene.
Elever som er mindre modne eller presterer svakere, har altså positive effekter av å gå i en klasse med elever som er flinkere og mer modne.
Dette bekreftes av forsøk med nivåinndeling, som skaper mer homogenitet etter ferdigheter eller underliggende evner, som ofte ikke innfrir forventingene om en positiv læringseffekt.
For ordens skyld: Flertallet i Stoltenbergutvalget mente at det trolig er for få elever i Norge (under 1 prosent) som får utsatt skolestart, og at det trolig bør være flere som begynner et år senere. Men praksisen om at inntil en tredjedel og opp mot halvparten av et årskull utsetter skolestart, som Danmark har etablert, reiser store prinsipielle og praktiske problemer som tilhengerne av fleksibel skolestart ikke har særlig gode svar på.
En forkortet versjon av innlegget er publisert i Klassekampen 8.10.2024.