Hvor var kritikken av Hamas under prideparaden?
Det virker som at mange på venstresiden mener Israel er et større problem enn islamisme for LHBT-rettigheter.
Publisert: 10. juli 2024
Under Pridefestivalen valgte Rødt å markere sin motstand mot Israel under banneret: «Israelske bomber dreper skeive palestinere. Stopp den homofobiske okkupasjonen og folkemordet«. Det er antagelig riktig at IDF har drept skeive palestinere, selv om de forsøker å unngå sivile tap. I motsetning til Hamas, som etter beste evne forsøker å utrydde skeive -uten at Rødt finner noen grunn til å protestere mot det. Mer om denne moralske villfarelsen om litt.
Men i et forsøk på å unngå «whataboutism», la meg starte med noen kritiske bemerkninger om Israel.
I likhet med mange israelere er jeg skeptisk til Netanyahu og hans regjering. Netanyahu har med støtte fra ekstremister forsøkt å undergrave det liberale demokratiet gjennom å angripe landets høyesterett. Statsministerens manglende evne til å beskytte borgerne under angrepet 7. oktober er også en grunn til kritikk. Det samme gjelder Netanyahus manglende plan for krigen i Gaza.
Mer generelt mener jeg at Israel har bidratt for lite til å realisere en tostatsløsning basert på 1) territorium med utgangspunkt i post 1949 og pre 1967 grenser. Altså demarkasjonslinjen som ofte refereres til som «green line zone» 2) Kompensasjon for flyktninger som mistet sine hjem etter at staten Israel ble opprettet 3) Delt hovedstad i Jerusalem.
En endelig avklaring av disse spørsmålene må skje gjennom konkrete forhandlinger. Det betyr også at Israel må oppgi de fleste bosetningene på Vestbredden, slik de gjorde i Gaza. Og det å utvide med flere bosetninger er i strid med internasjonal lov og gjør det vanskeligere å skape varig fred. Dette er politiske forhold som det definitivt er interessant å diskutere, og hvor man kan kritisere Israel. Og selv om jeg ikke nødvendigvis er enig, skjønner jeg kritikken av IDFs krig i Gaza nå.
Israel er langt fra feilfri.
Derimot finner jeg det oppsiktsvekkende av Rødt å bruke Pride som anledning for Israel-kritikk. Har partiet i det hele tatt fått med seg hvem som har styrt Gaza de siste årene, og som er ansvarlig for terrorangrepet 7. oktober?
Hvis målet er å gjøre det bedre for skeive, og støtte opp under alle menneskers rett til å leve et liv i tråd med egne preferanser, burde kritikk av Hamas og lignende organisasjoner dominert Pride.
Det gjorde det ikke.
Det er i grunnen vanskelig å tenke seg større motsetninger enn mellom den skeive bevegelsen og Hamas, hvor sistnevnte består av islamister som mener homofile fortjener å bli torturert og straffet med døden for å være seg selv. I 2016 ble Hamas-lederen Mahmoud Ishtiwi torturert og henrettet av sine egne med tre skudd i brystet etter anklager om å ha begått “moralsk forkastelige handlinger” (les: hatt sex med en mann). I oktober 2022 ble det avkappede hodet og den halshuggede overkroppen (uten armer og ben) til en 25 år gammel palestiner funnet i veikanten på den okkuperte Vestbredden. Offeret, Ahmad Abu Murkhiyeh, var en homofil palestiner som fryktet forfølgelse på grunn av sin seksualitet, og som derfor hadde søkt om asyl i Israel to år tidligere. Bilder av hodet og kroppen hans ble spredt på sosiale medier.
Alle former for skeivt liv er dypt tabubelagt i de palestinske områdene, der tradisjonelle religiøse normer spiller en sentral rolle i sosialt og politisk liv. Iran, Hamas nærmeste allierte, har en lang historie med offentlige henrettelser av homofile.
Likefullt valgte Rødt å bruke Pride til å kritisere Israel.
Faktum er at kontrasten til Israel ikke kunne vært større. I Israel er LHBTQ-personer synlige, de har juridisk beskyttelse og en stor grad av offentlig aksept. Men når disse forskjellene nevnes, er progressive aktivister raskt ute med beskyldninger om «pinkwashing» – et begrep konstruert for å stemple Israels progressive holdning til LHBTQ-spørsmål som en kynisk strategi for å dekke over bruddene på palestinernes menneskerettigheter.
Men som Emil Erstad helt riktig skriver i Vårt Land: «Israels politikk for skeive er ikkje «rosavasking», slik enkelte påstår. Å vaske seg med skeiv politikk er berre mogleg om ein aktør i utgangspunktet ikkje står for den politikken den fører, men berre gjer det for å drive eit politisk teater for omverda for å kunne sole seg i glansen. Israels skeive politikk er derimot heilt konkrete rettar for skeive, fordi israelerer flest meiner skeive fortener det«.
I så måte er det nettopp beskyldningene om «pinkwashing» som er forstemmende, all den tid beskyldningene mot Israel tåkelegger for måten islamistiske fundamentalister dreper homofile – for å være homofile. Ekstra grotesk er Rødts valg av banner i lys av terrorangrepet mot Pride fra en islamist som deler Hamas sin ideologi. Men det er altså Israel som er problemet for LHBTQ-rettigheter i verden – ikke islamister.
For deler av venstresiden og Rødt er det tydeligvis viktigere å være anti-Israel, enn pro-skeive. Å bruke Pride til å kritisere islamistiske bevegelser som er en direkte trussel mot skeives eksistens, er åpenbart for mye for langt.
Teksten er publisert i Subjekt 8.7.2024.