Høy formuesskatt skader mange små og mellomstore bedrifter
Mathilde Fasting svarer Hannah Gitmark.
Publisert: 24. mai 2024
Hannah Gitmark i Agenda kommenterer 8.5. Civitas film om formuesskatten, og hun skal ha takk for at hun påpeker en unøyaktighet i filmen. Det burde ha vært presisert at formuen som omtales er netto ligningsformue i bedriften. At vi i en slik film har forenklet budskapet, ved for eksempel ikke å ta hensyn til bunnfradrag og ulike satser, mener vi kan forsvares.
Bunnfradraget betyr for de aller fleste bedriftseiere ikke mye for eierbeskatningen. De langt fleste av eierne har privatboliger og kanskje også noe annen privat formue, slik at bunnfradraget ofte er brukt opp på dette. Det reduserer dermed ikke den skattemessige verdien av bedriften.
Hovedpoenget i filmen er at mange eiere av små og mellomstore bedrifter i Norge har utfordringer med å betale formuesskatt, fordi de har en normal lønn som eier og driver virksomheter som ikke har store overskudd. Dem er det mange av i Norge.
Gitmark spekulerer også i at denne bedriftseieren kan unngå utbytteskatt grunnet høyt skjermingsfradrag. Men veldig mange eiere har lite skjermingsfradrag. Det gjelder spesielt for bedrifter som har bygget sten på sten. Skjermingsfradraget gjelder innskutt egenkapital i selskapet. SSB har gjennomgått hvor mye innskutt egenkapital som er igjen etter overgangsregel E, som ble innført for snart 20 år siden, og konklusjonen er at det er svært lite igjen. Selv om renten nå er høyere enn den har vært det siste tiåret, betyr fradraget svært lite for de aller fleste.
Finansdepartementet anslår at gjennomsnittlig benyttet skjermingsfradrag for gruppen med formue mellom 10 og 50 mill. kr. reduserer utbytteskatten med under 3 000 kroner. Med dette som utgangspunkt, ville skjermingsfradraget for SMB-bedriftseieren i videoen redusert formuesskatten og utbytteskatten til ca. 530 000 kroner, med bunnfradraget regnet mot primærboligen. For de aller fleste næringsdrivende i den virkelige verden har skjermingsrenten veldig liten innvirkning på den eierbeskatningen norske bedriftseiere må betale, uavhengig av lønnsomhet, og som deres utenlandskeide konkurrenter slipper. Teoretiske regnestykker hvor det legges til grunn at skjermingsrenten dekker nødvendig utbytte for næringsdrivende flest gir en feilaktig fremstilling av realiteten. Det er ikke mulig for normale bedriftseiere å betale formuesskatt ved å ta ut utbytter uten å betale utbytteskatt på det meste av det som tas ut i utbytte.
En formuesskatt som er knyttet til bedriftseierskap, må for de fleste over tid finansieres ved uttak av utbytte eller økt lønn. Etter regjeringsskiftet er formuesskattesatsen økt, verdsettelsesrabattene redusert og utbytteskattesatsen økt, uten at selskapsskatten er satt ytterligere ned. Uavhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, er denne betydelige skjerpingen av eierbeskatningen realiteten for svært mange eiere av små og mellomstore bedrifter og mindre investorer – og de utgjør over 99 prosent av alle som betaler eierskatter.