Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
istockphoto.com
Formuesskatt

Høy formuesskatt skader mange små og mellomstore bedrifter

Mathilde Fasting svarer Hannah Gitmark.

Mathilde Fasting

Publisert: 24. mai 2024

Hannah Gitmark i Agenda kommenterer 8.5. Civitas film om formuesskatten, og hun skal ha takk for at hun påpeker en unøyaktighet i filmen. Det burde ha vært presisert at formuen som omtales er netto ligningsformue i bedriften. At vi i en slik film har forenklet budskapet, ved for eksempel ikke å ta hensyn til bunnfradrag og ulike satser, mener vi kan forsvares.

Bunnfradraget betyr for de aller fleste bedriftseiere ikke mye for eierbeskatningen. De langt fleste av eierne har privatboliger og kanskje også noe annen privat formue, slik at bunnfradraget ofte er brukt opp på dette. Det reduserer dermed ikke den skattemessige verdien av bedriften.    

Hovedpoenget i filmen er at mange eiere av små og mellomstore bedrifter i Norge har utfordringer med å betale formuesskatt, fordi de har en normal lønn som eier og driver virksomheter som ikke har store overskudd. Dem er det mange av i Norge.

Gitmark spekulerer også i at denne bedriftseieren kan unngå utbytteskatt grunnet høyt skjermingsfradrag. Men veldig mange eiere har lite skjermingsfradrag. Det gjelder spesielt for bedrifter som har bygget sten på sten. Skjermingsfradraget gjelder innskutt egenkapital i selskapet. SSB har gjennomgått hvor mye innskutt egenkapital som er igjen etter overgangsregel E, som ble innført for snart 20 år siden, og konklusjonen er at det er svært lite igjen. Selv om renten nå er høyere enn den har vært det siste tiåret, betyr fradraget svært lite for de aller fleste.

Finansdepartementet anslår at gjennomsnittlig benyttet skjermingsfradrag for gruppen med formue mellom 10 og 50 mill. kr. reduserer utbytteskatten med under 3 000 kroner. Med dette som utgangspunkt, ville skjermingsfradraget for SMB-bedriftseieren i videoen redusert formuesskatten og utbytteskatten til ca. 530 000 kroner, med bunnfradraget regnet mot primærboligen. For de aller fleste næringsdrivende i den virkelige verden har skjermingsrenten veldig liten innvirkning på den eierbeskatningen norske bedriftseiere må betale, uavhengig av lønnsomhet, og som deres utenlandskeide konkurrenter slipper. Teoretiske regnestykker hvor det legges til grunn at skjermingsrenten dekker nødvendig utbytte for næringsdrivende flest gir en feilaktig fremstilling av realiteten. Det er ikke mulig for normale bedriftseiere å betale formuesskatt ved å ta ut utbytter uten å betale utbytteskatt på det meste av det som tas ut i utbytte.

En formuesskatt som er knyttet til bedriftseierskap, må for de fleste over tid finansieres ved uttak av utbytte eller økt lønn. Etter regjeringsskiftet er formuesskattesatsen økt, verdsettelsesrabattene redusert og utbytteskattesatsen økt, uten at selskapsskatten er satt ytterligere ned. Uavhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, er denne betydelige skjerpingen av eierbeskatningen realiteten for svært mange eiere av små og mellomstore bedrifter og mindre investorer – og de utgjør over 99 prosent av alle som betaler eierskatter.

Publisert: 24. mai 2024
Formuesskatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Tannlege, tannhelse, tannpleie, tann, tannbehandling, universell tannhelsetjeneste, tannhelsetjeneste, velferdstjenester, helse, skattefinansiert
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 
FormuesskattSkatt og avgifter
penger skatt ulikhet
Mathilde Fasting

Formuesskatt i Danmark?

Sosialdemokratene i Danmark ønsker å innføre formuesskatt. Det er en dårlig idé.
FormuesskattInternasjonalt

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo