Globus, penger, mynt, bistand, verden, effektiv bistand — iStockphoto.com

Hvilken bistand fungerer best?

Den norske bistanden har lenge vært for lite kunnskapsbasert. Nå trenger vi en «best i klassen»-tilnærming til bistanden, som handler om å prioritere de tiltakene som er best.

Maria Bakken

Publisert: 24. februar 2024

Det er nødvendig å prioritere mer av bistanden vår til de tiltakene som gir best resultater. Forutsatt den brede og kompliserte utviklingsagendaen vår, bør vi benytte oss mer av en «best i klassen»-tilnærming. Dette ble også anbefalt av det regjeringsoppnevnte Sending-utvalget i fjor.

«Best i klassen»-tilnærmingen handler om å prioritere de tiltakene som er best innen sine respektive områder. Det handler ikke om å vurdere alle tiltak opp mot samme standard, men at de beste tiltakene er de som sikrer effektivitet og oppnåelse av satte mål.

Denne tilnærmingen viser altså hva det er lurest å bruke bistandsmidler på innen forskjellige sektorer, som for eksempel vitamintilskudd innen mat- og ernæringssikkerhet, eller strukturert pedagogikk innen utdanning.

Mer utstrakt bruk av «best i klassen»

I et nytt Civita-notat har jeg sett nærmere på «best i klassen»-tiltak innen en rekke områder. Basert på forskning og annen kunnskap viser jeg til et par utvalgte tiltak som er best i sin klasse. Dette er tiltak som kan sikre bedre resultater i bistanden, og som derfor bør prioriteres.

Resultatene av bistanden kan nemlig variere enormt. Innen helse kan for eksempel de beste tiltakene være så mye som ti ganger så effektive som gjennomsnittlige tiltak.

Om vi derfor virkelig ønsker å utrette størst mulig forskjell med våre begrensede midler, bør vi bruke mer penger på de beste tiltakene innen alle bistandsområder.

Kontantoverføringer og andre gode tiltak

I notatet trekker jeg frem kontantoverføringer som et svært kostnadseffektivt tiltak, med dokumentert effekt på tvers av tematiske områder.

Blant annet kan kontantoverføringer vise til gode resultater på fattigdomsreduksjon og mat- og ernæringssikkerhet, samtidig som det kan heve nivået på fremtidig inntekt og forbruksmuligheter. Derfor er det en god investering for umiddelbare resultater, og for langsiktig endring.

Innen helse er de mest effektive tiltakene blant annet bekjempelse av malaria og diaré hos barn, hvor bistanden har potensiale til å hjelpe veldig mange mennesker. Innen mat- og ernæringssikkerhet anbefales fire effektive tiltak mot feilernæring foreslått av forskere ved Johns Hopkins University.

Innen landbruk er de viktigste investeringene de som forbedrer avlingene. Kvalitet er nøkkelen innen bistand til utdanning, hvor effektive tiltak for å øke læringskvaliteten for elever globalt er særdeles viktig.

Innen områdene økonomisk vekst, og kapasitet og styresett opereres det med en annen forståelse for effektivitet. For å bidra til økonomisk vekst i mottakerland er det mulig å peke ut noen tiltak med god effekt, slik som utenlandsinvesteringer og garantiordninger, og økt sikkerhet rundt eiendomsbesittelse.

Det er derimot ikke mulig å legge til grunn samme forventninger til resultater som på andre områder. Spesielt for kapasitetsbygging og arbeid med styresett vil det være mer relevant å bygge langsiktige partnerskap med høy risikotoleranse.

Vi bør gjøre det som fungerer best

Når kunnskap og forskning skal prioriteres i bistanden bør «best i klassen»-tiltak brukes i langt større grad enn de gjør i dag.

Selvsagt vil mål og valg av tematiske områder for bistanden være politisk bestemt. «Best i klassen» setter ingen stopper for dette, men viser heller til hvordan vi bør prioritere innad i områder. Når penger skal fordeles innen helse, eller innen utdanning, er det avgjørende å høre på hva forskningen forteller oss.

Dessverre har vi hverken nok penger, kapasitet eller kunnskap til å løse alle globale problemer gjennom bistanden. Derfor er det helt nødvendig å prioritere de tiltakene vi vet fungerer best når vi har kunnskapen tilgjengelig for det. Dette vil både sikre effektivitet og bedre resultater.

Innlegget var publisert i Panorama Nyheter 22. februar 2024.