Syria og venstresiden
Den overdøvende stillheten omkring Syria illustrerer at norsk venstreside opererer med forskjellige moralske standarder; en for Israel (og USA) og en for resten, skriver Eirik Løkke hos Minerva.
Publisert: 13. februar 2012
Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
Man skal være under gjennomsnittet interessert for ikke å ha fått med seg Assad-regimets nedslaktning av egen befolkning i Syria. Daglige reportasjer vitner om groteske overgrep, hvilket gjør det mer presist å beskrive situasjonen i landet som ”en krig mot borgerne” heller enn en regulær borgerkrig. Kina og Russland har foreløpig blokkert Sikkerhetsrådsforslaget om å fordømme Assad-regimets massakre, til tross for høylytt kritikk fra blant annet USA.
Det er mulig det ikke kommer som noen overraskelse, men stillheten fra norsk venstreside er mer enn påfallende. Ingen raseriutbrudd fra Erling Borgen. Intet forsøk fra legene Fosse og Gilbert på å hjelpe ofrene i Syria. Ingen moralsk fordømmelse fra Hallgeir Langeland (vel – han har så langt ikke foreslått fredsprisen til Assad – det er i hvert fall noe). Faktum er at hele den norske venstresiden er tyst! Ikke en lyd å høre!
Et raskt søk på Sosialistisk Ungdom sine nettsider om Syria viser kun en fordømmelse av USAs (sic) ”terrorangrep” i 2008. Man kunne jo mistenke ungsosialistene for å følge sitt politiske forbilde, Hugo Chavez, i sin beundring for Basar Al-Assad. Ei heller på Rødt/Rød ungdom eller Arbeiderpartiet/AUF sine nettsider er det spor av Syriakritikk. Det kan hende jeg har lett dårlig, men fraværet av kritikk er iøynefallende. Man kan jo spørre seg om dette er tilfeldig?
Et lite tankeeksperiment
Hva tror dere hadde skjedd om Israel hadde vært involvert i konflikten? Jeg tror Oslos gater hadde vært fylt til randen av såkalte fredsaktivister, hvorpå Erling Borgen med flere hadde servert edder og galle om Israel og deres ”forkastelige” oppførsel. Men vi ser altså ingen kritikk av Assad, til tross for at mediene renner over av reportasjer som viser regimets brutalitet. Den overdøvende stillheten synes jeg illustrerer tydelig at norsk venstreside (ja, jeg maler med bred pensel og det finnes unntak) opererer med forskjellige moralske standarder; en for Israel (og USA) og en for resten.
Plassen tillater ikke en inngående analyse av utfordringen i Syria. Personlig mener jeg at argumentene for en begrenset intervensjon er gode. Utfordringen med en eventuell intervensjon, er at man ikke vet hva som følger i kjølvannet. Men det man derimot vet, er hva som skjer hvis verdenssamfunnet ikke gjør noe. Assad vil i så tilfelle fortsette nedslaktningen av sitt eget folk. Det kanskje vi må leve med, men om ikke annet kunne det være en start om norsk venstreside brøt sin selvvalgte taushet.
Innlegget er publisert hos Minerva 13.2.12.
Relatert
Det danske eksperiment
Erna har mer å frykte
Norge må innse at verden er endret
Norges alenegang er ikke en styrke
Tyskland står foran et valg i misnøyens tegn
