Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
hamas
istockphoto.com/yula
Internasjonalt

Hva om Hamas ønsket fred?

Det er grunn til å tro at palestinerne kommer nærmere fred gjennom fredelige forhandlinger, fremfor bruk av terror.

Eirik Løkke

Publisert: 25. november 2023

Israels pågående krig mot Hamas har skapt sterke globale reaksjoner. I USA og i mange vestlige storbyer (også Norge), kan vi observere demonstranter agitere for et fritt Palestina gjennom slagordet: «From the river to the sea», med påfølgende implikasjoner om utslettelse av Israel.

Et besynderlig trekk ved demonstrasjonene er mangelen på protester mot Hamas. Det er ikke uten betydning all den tid det er den islamistiske terrororganisasjonen som har hovedansvaret for lidelsene på Gaza, ikke Israel.

Min påstand er at dersom Hamas og palestinerne virkelig ønsket fred, hadde de fått det. La meg begrunne.

I år er det 30 år siden Oslo-avtalen, som var et historisk forsøk på å bringe en fredsløsning basert på en tostatsløsning.

Mange hevder en slik løsning er urealistisk, og det er ikke helt feil. Problemet er at alle andre løsninger er mindre realistiske, og illustrerer at det er liten grunn til optimisme. Imidlertid er en forutsetning for å løse konflikten i tråd med Oslo-avtalens intensjoner, at man har en klar forståelse av hva som er kjernen i problemet.

Som konservative Dennis Prager helt riktig har påpekt, er essensen i konflikten at staten Israel ønsker å eksistere som en jødisk stat, mens Hamas på sin side ønsker dens utslettelse. Israel har derimot prinsipielt anerkjent palestinernes rett til en egen stat.

Det er knapt mulig å overvurdere den historiske betydningen av at palestinerne og de arabiske landene fra starten av nektet å akseptere Israel.

Da FN vedtok å dele det geografiske området Palestina i en jødisk (Israel) og en arabisk (Palestina) stat i 1947, svarte en koalisjon av arabiske stater med å angripe Israel i den hensikt å utslette den nyopprettede jødiske staten.

Til tross for dårlige odds overlevde Israel arabernes forsøk på utslettelse.

I 1967 planla de arabiske statene, anført av Egypts Gamal Nasser, på ny å slette Israel fra kartet, men på under seks dager slo den jødiske staten nok en gang arabernes utslettelsesforsøk tilbake, ved å gå til et forkjøpsangrep.

Det var først i 1967 at Vestbredden, som da var under jordansk styre, ble okkupert av Israel. Det er interessant at det forut for seksdagerskrigen var veldig lite snakk om å danne en palestinsk stat, all den tid det var Jordan som hadde kontroll over Vestbredden.

I 1973 overlevde Israel nok et utslettelsesforsøk ( jom kippur-krigen), og på tross av store tap, fikk landet avverget angrepet.

Det historiske bakteppet er altså at Israel i løpet av sin korte historie har overlevd mangfoldige utslettelsesforsøk fra sine naboland og lever under en konstant trussel om tilintetgjørelse, noe som kommer til uttrykk i arabiske medier i form av karikaturer og religiøst hat – og nå også i mange demonstrasjoner i Vesten.

Dessverre er den daglige demoniseringen og trusselen om staten Israels utslettelse et perspektiv som i liten grad blir dekket av norske medier, og det bidrar naturligvis til at det blir vanskeligere for den norske opinionen å ta innover seg at konflikten dreier seg om staten Israels forsvar mot trusselen om utslettelse.

Nevnte Dennis Prager illustrerte poenget sitt i form av følgende tankeeksperiment: Hva tror du hadde skjedd om staten Israel la ned våpnene og erklærte at den ikke lenger ville bruke militære våpen? Og hva tror du hadde skjedd om Hamas med allierte la ned sine våpen og erklærte at de ikke lenger vil bruke våpen?

I førstnevnte tilfelle ville staten Israel umiddelbart blitt utslettet, og landets innbyggere ville blitt utsatt for folkemord. Sistnevnte tilfelle ville ført til fred.

Naturligvis må Israel utvise moderasjon i sine militære svar på Gaza, men det er en enorm moralsk forskjell mellom Hamas sitt bevisste forsøk på å ramme sivile og Israels forsøk på å minimere sivile tap.
Imidlertid kan intet land, ei heller Israel, akseptere at landets innbyggere blir utsatt for terrorangrep.

Jeg har ved mange tilfeller kritisert Israel for manglende vilje til politiske forhandlinger; blant annet har jeg ment at Israel på et tidligere tidspunkt burde ha forsøkt å snakke med Hamas. Det er nok vanskelig, for ikke å si umulig, nå.

Videre burde Israel ha stoppet alle bosettingsplaner på okkupert område, og på sikt bør Israel gjennomføre en tilbaketrekking til grensene fra før seksdagerskrigen i 1967.

Det kan selvsagt ikke skje uten sikkerhetsgarantier, slik landet fikk i 1978 da de tilbakeførte Sinai gjennom en fredsavtale med Egypt.
To andre spørsmål hvor Israel må vise vilje til forhandlinger, er spørsmålet om Jerusalems status, og mulige innrømmelser/kompensasjon for flyktningene etter 1948-krigen.

Jeg er overbevist om at israelere flest gladelig ville akseptert fredsløsninger som inkluderer kompromisser omkring de ovennevnte spørsmål, men det forutsetter at Hamas og palestinerne virkelig ønsker fred og anerkjenner Israels rett til å eksistere.

For å understreke: Hamas er ikke synonymt med palestinere. Tvert imot – det store problemet for innbyggerne i Gaza er Hamas, ikke Israel.

De som hevder at palestinerne har «forsøkt alt» for å få til en løsning, glemmer det faktum at de ikke har forsøkt fred.

Hadde palestinerne stoppet den militante kampen mot Israel, og erklært tydelig at de ønsket fred med Israel i Oslo-avtalens ånd, hadde de fått fred. Også fordi en troverdig fredsløsning hadde vært den beste sikkerhetsgarantien for staten Israel.

I så måte er det grunn til å tro at palestinerne kommer nærmere fred gjennom fredelige forhandlinger, fremfor bruk av terror.

Innlegget er publisert i VG 23.11.2023.

Publisert: 23. november 2023
Israel Terror Hamas
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS
Donald Trump
Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.
USA

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo