Statsbudsjettet kan avgjøre rentetoppen
Det er flere store kostnader med ekspansiv finanspolitikk kombinert med desto høyere rente. En av dem er at økonomien til mange familier vil ende i ruin.
Publisert: 5. oktober 2023
I de fleste land har renteøkningene virket svakere enn ventet. Både inflasjonen og veksten i økonomien har holdt seg overraskende mye oppe. Sentralbankene, også Norges Bank, har derfor stadig oppjustert renteutsiktene.
Etter mer enn 20 år med lav og stabil inflasjon synes de økonomiske modellene som sentralbankene bruker, ikke godt nok å fange opp hvordan sterke inflasjonsimpulser forplanter seg inn i økonomien. Når inflasjonen først har steget, kommer den heller ikke ned igjen av seg selv. Det er store tregheter, fordi aktørene i økonomien raskt tilpasser seg. Inflasjonsnivået vedlikeholdes ved at priser og lønninger heves i flere runder.
Cathrine L. Mann, medlem av Bank of Englands pengepolitiske komité, drøftet dette i et foredrag nå i september. Tregheter, mangel på automatisk tilbakevending til inflasjonsmålet og økte inflasjonsforventninger tilsier at en sentralbank må ta hardere i for å flytte inflasjonsnivået ned. Hun vil heller risikere å ta i for mye enn for lite.
Tas det i for mye, kan sentralbanken raskt sette renten ned igjen. Tas det i for lite, setter inflasjonen seg mer fast, og det må senere tas i betydelig mer senere.
Jeg tror Mann har mye rett. Bedrifters overvelting av økte kostnader i prisene, høyere lønns- og trygdeoppgjør og full inflasjonsjustering i revidert nasjonalbudsjett i vår, er faktorer som bidrar til å holde inflasjonen høy når den først er kommet opp. Jo lenger vedlikeholdsmekanismene får pågå, jo mer smertefullt kan det bli å bryte dem.
Statsbudsjettet som kommer 6. oktober, vil få betydning for hva Norges Bank vil gjøre fremover. Revidert nasjonalbudsjetts oppjusteringer av offentlige utgifter for 2023 bidro noe til at Norges Bank i juni hevet rentebanen. I pengepolitisk rapport fra september ble rentebanen på ny oppjustert. Denne gangen bidro høyere anslag på oljeinvesteringene og privat forbruk. Fortsatt er inflasjonen for høy og kapasitetsutnyttelsen i økonomien mer enn full.
Oljeinvesteringene vokser mye i år og de nærmeste par årene. En årsak er høyere olje- og gasspriser. Oljeskattepakken Stortinget vedtok i 2020 stimulerte imidlertid også oljeinvesteringene betydelig. Velgerne betaler for oljeskattepakken nå i form av høyere renter, og byggenæringen i form av lavere aktivitet.
Slik er det når det stimuleres til økt aktivitet i en økonomi hvor kapasitetsutnyttelsen allerede er mer enn full. Noe annet må gi etter.
Norges Bank har i sine siste renteprognoser lagt til grunn om lag nøytral finanspolitikk i årene fremover. Det vil si om lag uendret strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd sammenholdt med i 2023. I Pengepolitisk rapport 3/2023 heter det: «Høy vekst i offentlig etterspørsel bidrar til å løfte aktivitetsnivået i norsk økonomi i år. Vi legger til grunn at veksten avtar de neste årene.»
Høy vekst i offentlig etterspørsel er også noe som har bidratt til høyere rente.
Skal man bryte ut av nåværende underliggende inflasjonsnivå, bør ikke alt på budsjettet inflasjonsjusteres, og budsjettet for 2024 bør helst være strammere enn Norges Bank teknisk har forutsatt.
Blir budsjettet vesentlig strammere, vil det isolert sett bidra til lavere rentebane når Norges Bank i desember igjen skal justere sine anslag.
Penge- og finanspolitikken bør virke i samme retning, anbefales av de fleste, også av IMF og OECD. Det vil si at stram pengepolitikk bør understøttes av stram finanspolitikk.
I et notat publisert i Norges Banks Staff Memo-serie, viser forskerne Øistein Røisland, Tommy Sveen og Ragnar Torvik at det ikke alltid er slik. Når et inflasjonssjokk stammer fra utenlandske priser eller kraftig svekkelse av valutaen, kan den beste politikk-miksen være å heve renten betydelig, kombinert med økte offentlige utgifter. Renteøkningen vil bremse inflasjonsimpulsene gjennom å styrke kronen, mens den ekspansive finanspolitikken vil motvirke at den høyere renten reduserer aktivitetsnivået i økonomien for mye.
Jeg tviler på at dette var filosofien bak den ekspansive finanspolitikken som kom ut av vårens reviderte budsjett. Skulle ekspansiv finanspolitikk og innstrammende pengepolitikk vært fornuftig, burde det skjedd raskt før prisimpulsene hadde jobbet seg inn i økonomien. Renten måtte vært hevet raskere og mer enn i andre land.
Som forskerne fremhever, vil en innstrammende pengepolitikk kombinert med et ekspansivt statsbudsjett bare være fornuftig, dersom det ikke er noen kostnader forbundet med slik bruk av de to politikkinstrumentene.
Det er flere store kostnader forbundet med ekspansiv finanspolitikk kombinert med desto høyere rente. En av dem er at økonomien til mange familier vil ende i ruin.
Det er å håpe at dette er en kostnad regjeringen har vektlagt før den satte sluttstrek i arbeidet med 2024-budsjettet.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 2.10.2023.
Relatert
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Vi har alt å tape på en fremtid uten økonomisk vekst
Politikk uten perspektiver
Selvgode sosialdemokrater i markedsøkonomien
