Sammenslåtte kommuner fungerer bedre, Nordlund
Norske «nykommuner» er langt bedre enn sitt rykte.
Publisert: 8. august 2023
Erfaringer fra sammenslåtte kommuner maler et helt annet bilde enn det som fremkommer i Eva Nordlunds kommentar i Nationen 3. august, der hun skriver om Høyres syn på kommunesammenslåinger.
Høyre går fortsatt inn for å redusere antallet kommuner i Norge. Ifølge Nordlund må man i denne saken lytte til erfaringer fra Solberg-regjeringens kommunereform.
Nordlund trekker frem det som er negativt ved å ha større kommuner, og ja, det finnes ulemper. Det skal godt gjøres å finne politiske løsninger og systemer som er perfekte.
Men det er mye som blir oversett i Nordlunds kommentar. For eksempel det som kommer fra Generalistkommuneutvalget og Kommunal Rapports «lokalpolitikerundersøkelse». Begge burde leses om man er opptatt av kommunestørrelse og lokalt selvstyre.
Lokalpolitikerundersøkelsen byr på lærdommer basert på erfaringer og konsekvenser fra kommunereformen. Den går nemlig ut til samtlige lokalpolitikere i Norge, og flertallet ønsker større kommuner.
Generalistkommuneutvalget anbefaler at vi i Norge burde ha større kommuner, helst burde kommunene ha en størrelse på 15-20 000 innbyggere. Dette er for å sikre at kommunene er i stand til å levere tjeneste sine selv.
Lokalpolitikerundersøkelsen viser at norske lokalpolitikere er fornøyd med kommunereformen: De som bor i sammenslåtte kommuner mener kommunen fungerer bedre i dag, enn før reformen. Flertallet av norske lokalpolitikere mener vi burde ha færre kommuner.
Alt er ikke så bekmørkt som Nordlund skal ha det til. Faktisk er det langt mer som er positivt enn negativt ved de sammenslåtte kommunene.
Et eksempel er nye Lindesnes kommune, en av flere kommuner som kan studeres for å se konsekvensene av kommunesammenslåing. Ordfører Even Tronstad Sagebakken (Ap) er nemlig godt fornøyd. I tråd med flertallet av politikere i sammenslåtte kommuner mener han kommunen nå fungerer bedre, særlig er det arbeid knyttet til arealplanlegging, næringsutvikling og utenforskap som er bedre enn før.
Disse erfaringene er viktige å lytte til. Det er også de negative sidene, enten om man er for større kommuner eller ikke. Dagens kommunestørrelser byr på utfordringer, både for kommunenes lovpålagte oppgaver, og i neste ledd for lokaldemokratiet. Når kommunene er for små er de avhengige av interkommunalt samarbeid.
Når en tjeneste ikke lenger leveres av egen kommune, men av en nabo, har ikke lenger innbyggerne noen demokratisk kontroll over tjenestene de får. Det er også langt vanskeligere å ansvarliggjøre politikere.
På denne måten vil større kommuner, som leverer flere tjenester, sikre større demokratisk kontroll for sine innbyggere, som Eva Nordlund etterspør.
Men kommentaren hennes har rett i en ting: Høyre er ikke gode nok til å argumentere for sitt syn. Reformer som endrer på kommunegrenser og maktforhold i lokalpolitikken burde aller helst ha oppslutning fra folkedypet, og det burde helst følge «frivillighetslinjen» – kommunene burde ikke overkjøres, med mindre det er helt nødvendig.
Det burde også være et premiss for en eventuell ny kommunereform, at større kommuner fører til mektigere kommuner. Hvis ikke vannes det lokale selvstyret ut.
Innlegget er publisert i Nationen 6.8.2023.
Relatert
Institusjonene kommer ikke til å redde oss
«Visjoner er dyrt»
Generalistkommunen dør langsomt – hva skal komme etter?
Den kongelige motstandskraft
Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme
