Lokalvalg og stortingsvalg bør avholdes samme dag
Vi bør ha valg hvert fjerde år, ikke hvert annet år.
Publisert: 9. juli 2023
I Norge avholdes neste valg 11. september, men for demokratiet ville det vært en fordel om neste valg ble avholdt i september 2025.
Det er blitt hevdet at forskjellen på en politiker og en statsmann er at politikeren tenker på det neste valget, mens statsmannen tenker på den neste generasjonen. De fleste vil være enige i at flere politikere burde aspirere til å bli statsmenn.
Evnen til å tenke langsiktig er åpenbart knyttet til personlige egenskaper, ettersom politiske ledere selv kan påvirke agendaen og hva offentligheten skal diskutere. Men spørsmålet om langsiktighet er vel så mye et spørsmål om organisering av de politiske institusjonene. Særlig relevant er frekvensen av valg.
Lokale saker viktig
I et nytt Civita-notat drøfter jeg hvorvidt vi bør avholde lokalvalg og stortingsvalg på samme tid. Min konklusjon er at det vil være en fordel med felles valgdag og valg hvert fjerde år fremfor hvert annet år. Jeg skal straks begrunne hvorfor, men først litt om dagens ordning og fordelene med separate valgdager.
I Norge har vi siden 1985 operert med en felles lov for alle typer valg, valgloven. En felles lov og felles valgsystem, gjeldende for hele landet, bidrar til å skape tillit og legitimitet til valget, ettersom måten valget gjennomføres på, er lettfattelig. I tillegg er det enkelt å stemme. Tidspunktet for valg er regulert i valglovens paragraf 9-1 og fastslår at lokalvalg skal foregå på et annet tidspunkt enn stortingsvalg.
Denne ordningen har flere fordeler. Undersøkelser viser at lokale saker ved de siste lokalvalgene har vært viktigere for velgerne enn rikspolitiske saker. Videre er kommunene den viktigste produsenten av velferdstjenester, eksempelvis barnehager, skoler og eldreomsorg, som ofte er dominerende saker i lokalvalg. En tredje faktor er betydningen av lokale medier og en lokal offentlighet.
Begrens frekvensen
Ulempen ved å arrangere valg annethvert år er at valgkamper ofte påvirker partienes adferd på en uheldig måte. Incentivene til å prioritere kortsiktige og populære saker blir enda sterkere enn hva tilfellet er ved sjeldnere valg.
Valgkamper er polarisering «by design», fordi partiene er opptatt av å illustrere de politiske forskjellene, gjerne ved bruk av skarpere retorikk, noe som gjenspeiles i mediene. Og slik må det på mange måter være for at velgerne skal se reelle forskjeller.
Mitt poeng er ikke å fjerne polariseringen som oppstår i valgkamper, men å begrense frekvensen. Kortere valgintervaller gjør det vanskeligere å få til tverrpolitiske reformer knyttet til trygder, pensjoner og skatt – saker hvor landet er best tjent med forutsigbare rammer over tid.
Langsiktighet er et gode
Et siste poeng er at ulempene ved hyppige valg særlig rammer de tradisjonelle styringspartiene, for eksempel Arbeiderpartiet (Ap).
Dersom Ap over tid opplever svake meningsmålinger, vil det være vanskeligere for partiet å forsvare økonomisk bærekraftig politikk. Eksempelvis ville det vært vanskeligere i dag å gjennomføre en pensjonsreform enn tilfellet var for 15 år siden. Denne utfordringen forsterkes ved korte valgintervaller.
Det er ingen grunn til å overdrive utfordringene for det norske demokratiet. Tilliten til institusjonene og valgordningen er høy, hvilket innebærer at vi bør være varsomme med å foreta store endringer. Like fullt bør vi se på tiltak som kan styrke mulighetene for politikerne til å tenke mer langsiktig.
Å avholde lokalvalg og stortingsvalg på samme dag hvert fjerde år vil styrke incentivene til langsiktighet. Det vil ikke stoppe politikerne fra å tenke på neste valg, men det vil gjøre muligheten til å konsentrere seg om neste generasjon litt større.
Innlegget er publisert i Aftenposten 7.7.2023.
Relatert
Privatisering og distriktenes død
Hva er kjernen i regjeringens utenrikspolitikk?
Muligheter for KrF å reise seg
Sletting av studiegjeld vil ha en liten effekt på fraflyttingen fra distriktene
Unge kvinner og menn stemmer forskjellig. Bør vi bekymre oss?
