Nei, MDG. Forebygging av hatefulle ytringer er ikke ansvaret til PST
Forebygging starter i skolen, men de færreste elever opplever klasserommet som et sted for diskusjon. Det må gjøres noe med.
Publisert: 9. februar 2023
MDG legger i disse tider frem et forslag i Stortinget om at PST skal få utvidet mandat til å følge opp hets og hatytringer i samfunnsdebatten og iverksette sikkerhetstiltak for samfunnsdebattanter, ungdomspolitikere og lokalpolitikere.
I dag har PST bare mandat til å beskytte nasjonale myndighetspersoner. Det er viktig at vi tar tak i problemene med hets og hatytringer i samfunnsdebatten, men vi bør starte med forebygging i skolen.
Mennesker i alle aldersgrupper kan kjenne på frykten for å delta aktivt i samfunnsdebatten, engasjere seg i lokalpolitikken, eller generelt ytre sine meninger. Det er et demokratisk problem at samfunnsdebattanter opplever hets.
Likevel bør ikke frykten overdrives. For de aller fleste er det å delta i samfunnsdebatten veldig givende.
Problemet med dagens skole
Hatprat og netthets er en reell utfordring for demokratiet og ytringsfriheten, og vi taper perspektiver og mister engasjement som kunne vært med på å gjøre samfunnet bedre.
Å være uenig og diskutere er like viktig som å akseptere at noen er annerledes, eller tenker på en annen måte. Selv om ytringsfrihet i dag er et sentralt tema i skolen, konkluderteUngdommens ytringsfrihetsråd i 2021 med at de færreste elever opplever klasserommet som et sted for diskusjon.
Skolen bør være et sted for dette, fordi dette blant annet gir mulighet til å gjøre seg opp og få utfordret egne meninger, uten foreldres innblanding. Det er en verdi i seg selv at skolen skal lære barn og unge selvstendig tenkning.
Forebyggingen av hatefulle ytringer starter i hjemmet og i klasserommet. Man kan gjerne hente inn politiet for å snakke om netthets og fornuftig bruk av internett. Skolene kan blant annet arbeide med å senke terskelen for å ytre seg i plenum.
Klasserommet både bør og skal være et trygt uenighetsfellesskap. Dette starter med at lærerne må engasjere elevene. Å legge opp til refleksjon og debatt er grunnleggende for at klasserommet skal oppleves som et trygt sted å dele meningene sine.
I tillegg er det svært viktig at man lærer å argumentere mot meningsmotstandere på en saklig måte. Vi skal tross alt leve sammen.
Aksept av risiko
Skolene kan også bruke debatter aktivt i undervisningen. Det kan ta form av både muntlige debatter og retoriske tekster. Med dette følger også opplæring i kildekritikk, noe som kan være med på å forebygge falske nyheter og konspirasjonsteorier.
På den måten lærer de unge å reflektere over egne tanker og meninger, samtidig som de tar del i et uenighetsfellesskap der de utfordres under trygge rammer.
Skolen har et viktig ansvar for å sørge for at det er et rom for ulike synspunkter og meninger. Selv om det er et problem at flere skremmes bort fra samfunnsdebatten som en konsekvens av hets og hatefulle ytringer, bør man starte med å se på årsakene.
Vi må akseptere litt risiko for å ha et fritt samfunn.
Innlegget er publisert i Subjekt 7.2.2023. Se også:
Relatert
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Et ideal på det totalitære mennesket
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
Når politikere plukker velgerne
