Sportsvasking

Publisert: 14. desember 2022

Hva er sportsvasking?

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om. Begrepet er en variant av det mer kjente begrepet hvitvasking, og ble i 2021 kåret til «årets nyord» av Språkrådet. Det er ofte brukt i forbindelse med at autoritære regimer kjøper seg opp i idrettsklubber, arrangerer større idrettsarrangementer eller betaler mektige aktører for å gi positiv omtale til regimet.

Forbindelsen mellom politikk og idrett strekker seg tilbake til antikken. Idrettens politiske potensial ligger i at den kan forene mennesker på tvers av politiske skillelinjer og skape tilhørighet på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Men i idretten ligger det også et potensial til å fremme nasjonalisme og demonstrere makt. At idrett blir brukt som et diplomatisk verktøy er ikke begrenset til autoritære regimer, men gjelder også for vestlige, demokratiske stater. Forskjellen er at autoritære regimer, ved å omgå demokratiske prosesser, har større mulighet til å benytte idrett som et rent makt-instrument og utnytte idrettens potensial som propagandamaskin.

Sportsvasking ble særlig aktualisert under VM i herrefotball i Qatar i 2022, men det er på ingen måte et nytt fenomen at idrett blir brukt til politiske formål. For eksempel arrangerte Mussolini fotball-VM i Italia i 1934 for å fremheve fascismen, mens Tyskland avholdt OL i 1936 for å demonstrere nazismens overlegenhet.

Gir «sportsvasking» riktig innfallsvinkel?

Hvorvidt sportsvasking som begrep gir riktig innfallsvinkel til å forstå autoritære regimers involvering med internasjonal idrett, er omstridt. Det er andre legitime forklaringsmodeller enn at internasjonal anseelse utgjør det primære motivet bak autokratiers investeringer i idrett. Det kan ligge komplekse geopolitiske forhold bak regimers involvering med idrett, som ikke dekkes av sportsvasking som begrep. For eksempel kan sikkerhetspolitikk og regional rivalisering utgjøre alternative motiver bak Gulf-statenes inntog i internasjonal idrett. Statsviteren Joseph Nyes teori om myk makt gir en alternativ innfallsvinkel.

Uavhengig av hvor presist begrepet er, har det blitt et bredt anerkjent av medier og menneskerettighetsorganisasjoner. Dette har trolig økt bevisstheten rundt forholdet mellom idrett og politikk, som er viktig for å forebygge at menneskerettighetsbrudd skal relativiseres bort i skyggen av sportslige begivenheter.

Teksten er sist oppdatert 14.12.2022.