Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Fascisme

Publisert: 30. januar 2018

Fascisme

Hva er fascisme?

Fascisme. (it. fascismo, fra latin fascio «knippe» eller «bunt» opphavlig symbol for høye romerske embetsmenn, senere symbol for ulike politiske sammenslutninger, det italienske fascistpartiet er det mest kjente). I likhet med marxismen er fascismen preget av troen på historiske drivkrefter. I motsetning til marxistenes forestilling om at kampen mellom klassene ubønnhørlig fører til sosialisme og klassenes oppløsning, mener fascistene at historien drives frem av nasjoners kamp for sin egenart. Enkelt forklart er fascismen altså å finne i nasjonalismens ytterkanter. I den fascistiske staten ansees sosiale klasser å være naturgitte og nødvendige rangordninger.

Fascismens opprinnelse

Fascismen oppsto som en reaksjon på kommunismen og har blant annet sine ideologiske røtter i den italienske bondekulturen, hvor kommunistenes ideer om å avskaffe eiendomsretten naturlig nok ikke var særlig populær. Fascismen ble utformet av Benito Mussolini tidlig på 1920-tallet. Han ble senere diktator i Italia og omtalte sitt eget styresett som totalitært. Mussolini innsatte seg selv som fører av nasjonen (Il Duce) i 1922 og hersket frem til 1943. Hans styresett var meget voldelig. Mussolini tok systematisk livet av opposisjonen. Adolf Hitler var sterkt influert av Mussolini. Nazismen kan betraktes som en radikalisering av fascismen. Det plasserer Hitler i en særstilling blant fascistiske førerskikkelser.

Nasjonalisme

For å forstå fascismen må begrepet nasjonalisme nyanseres. I Norge har vi en liberal, statsborgerlig nasjonalisme, som har sitt utspring i idéen om demokrati og maktfordeling basert på folkesuverenitet, hvor folk kan ha ulike verdier, men ha felles interesser i nasjonalstatens innretning.

Dette står i sterk kontrast til fascismen, som er basert på idéen om etnisk og politisk homogen nasjonalisme, innenfor forskningen også kjent som integralnasjonalisme. Her er kulturell og etnisk likhet en forutsetning, og nasjonen betraktes som evig og organisk, m.a.o. som et speilbilde av Darwins utviklingslære.

I fascistisk teori er det bare de sterke nasjonene som overlever, og en sterk nasjon må være ren, rank og samlet. Ifølge fascistene var diktaturet og en sterk førerskikkelse forutsetninger for å samle nasjonen, og demokratiet var tilsvarende svakt.

Sentralt i fasciststaten sto også korporativismen, hvor arbeidstagere og arbeidsgivere under strengt diktat kom til enighet om lønn og arbeidsvilkår. Ikke av egeninteresse, men til det beste for nasjonen. Summen av alt dette kalles ofte for et organisk statssyn hvor individer betyr lite, og nasjonen betyr alt. Mennesket kan bare finne mening i det nasjonale fellesskapet.

Moderne fascister finner vi gjerne blant aggressive innvandringsmotstandere preget av kulturpessimistisk utålmodighet. De mener at en elite undergraver friheten vår gjennom multikulturell eksperimentering, og de topper pessimismen med en enda farligere revolusjonær agenda: Dette må vi gjøre noe med, kan hende med våpen!

Kjennetegn

Fascismen kjennetegnes nettopp ved et eksplisitt revolusjonært grunnsyn, som sitt røde motstykke, kommunismen. Fascister vil enten forkaste det parlamentariske system eller ha et instrumentelt syn på demokratiet som et verktøy for å oppnå makt for å opprette fasciststaten.

Et annet fascistisk vannmerke er det forskeren Roger Griffin har kalt palingenese, som kan oversettes til gjenfødelse av en gyllen (men som oftest mytisk) storhetstid. Både Hitler og Mussolini var besatt av tanken om at det fantes en tysk eller italiensk ”ur-rase”, et folk som en gang var av edleste sort, men som hadde blitt ødelagt og forrådt av demokrater og svake statsledere. Fascismens oppgave var altså å gjenopprette tapt ære.

Fascisme er grunnleggende sett også det historikeren Norman Cohn kalte en millenaristisk ideologi, hvor målet er total transformasjon av samfunn og individ frem mot et tusenårsrike, som tanken om den totale stat, kjent fra italiensk fascisme. Eller som hos nasjonalsosialistene: das Volk som primatet og staten som redskap for rasens organiske utvikling.

Tolkninger av fascisme

Begrepet fascisme blir ofte feiltolket, bevisst eller ubevisst. Ikke sjelden omtales Pinochet-tiden i Chile og Francos styre i Spania som fascistisk, mens disse egentlig var nasjonalistiske despotier som ikke hadde fascismens totalitære og historiserende grunntrekk. Fra høyresiden dukker det fra tid til annen opp forsøk på å fremstille fascismen som et sosialistisk prosjekt. De som hevder dette, ser på den tradisjonelle høyre-venstreaksen i økonomisk politikk, og at fascistene ønsker mer stat og kontrollert marked.

Innenfor totalitarismeforskningen har man riktignok også påpekt en rekke likheter mellom kommunismens og fascismens virkemidler og statlige struktur, men den mytologiske ultranasjonalismen, i motsetning til den sosialistiske tanken om et globalt fellesskap, plasserer likevel fascismen solid til høyre på den ideologiske skalaen. Fascistenes tanker om et naturgitt klassesystem og andre rangordninger mellom mennesker er også fjernt fra venstresiden.

Mange norske venstreradikale var under den kalde krigen overbevist om en reaksjonær sammensvergelse i Europa. Vest-Tyskland ble omtalt som fascistisk, forbundskansler Konrad Adenauer ble ansett for å være brun. Dette var direkte avskrifter av agitasjonspropaganda fra kommuniststatene. Offisielt begrunnet Øst-Tyskland (DDR) Berlinmuren som et vern mot fas­cismen i vest, en Antifascistischer Schutzwall. På sitt mest ekstreme ble alt høyreavvik omtalt som fascistisk i visse kretser, som da AKP(m-l) omtalte SV som sosialfascister på 1970-tallet.

Enkelte mener at fascismen ikke bare er et resultat av nasjonalisme, men også at fascisme ligger i den naturlige forlengelsen av nasjonalisme. Altså at nasjonalisme er fascisme. Den svenske forfatteren Henrik Arnstad gjorde seg bemerket i Norge med å navngi Fremskrittspartiet som fascister. Den norske 17. maifeiringen, med barnetog, is og bunader, er derfor, for å sitere Oscar Wilde, ”brutalitet på ferie”.

I våre dager debatteres det hvordan vi kan gjenkjenne moderne fascister. Roger Griffin bruker diffuse utrykk som glidning og fascistiske tendenser i en slags fascismeskala. Essensen i fascismen, ny eller gammel, er imidlertid fremdeles diktaturet, førerkult, revolusjon og kulturell homogenitet. Eksempler på fascisme i vår samtid finner vi hos Anders Behring Breivik, men også hos partier som Gyllent Daggry i Hellas.

 

Artikkelen er sist oppdatert 30.1.20.

 

videre lesning

Bård Larsen

Terror og vold

«Krenkelse og hevn er like mye emosjon som virkelighet. De fleste personlig berørte dreper ikke. Terrorister føler en så heftig krenkelse at blind vold fremstår som en løsning. Da er vi inne i moralpolitisk interessante utfordringer,» skriver Bård Larsen.
Ideer

Nazisme

Nazismens kjennetegn er jødehat, ekstrem nasjonalisme og militarisme, førerkultus og totalitært styresett.
Nazisme og fascisme
Fascisme

Nazisme og fascisme

Bård Larsen

En slags ny-fascisme

De autoritære på høyresiden kan omtales som ytterliggående populister eller revolusjonære nasjonalister, men i grunnen koker det ned til det ubehagelige faktum at mye av denne bevegelsen representerer en slags ny-fascisme.
DemokratiTotalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheterNazisme og fascisme

Eco, Umberto: Ur-fascism

Det tilhører sjeldenhetene at berømte skjønnlitterære forfattere velger å delta aktivt i samfunnsdebatten med dype og reflekterende analyser og kommentarer.
Eirik Løkke

Albright, Madeleine: Fascism: A Warning

Hun bruker mye plass til å diskutere den opprinnelige fascismen ved å beskrive Hitler og Mussolinis vei til makten, for så å drøfte utviklingen i forskjellige land som Venezuela, Tyrkia, Ungarn og – ja ­– hennes eget land USA.

Kontakt

Bård Larsen Historiker
Publisert: 23. februar 2022
Fascisme Nasjonalisme Nazisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
Liberale tenkereLiberalismeIdeer
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo