Geopolitikk

Publisert: 27. juni 2018

Hva er geopolitikk?

Geopolitikk er læren om hvordan internasjonal politikk påvirkes av geografiske forhold. Begrepet ”geopolitikk” er en fellesbetegnelse for en rekke beslektede teorier som har det til felles at de alle benytter geografiske variabler for å analysere og forklare utenrikspolitiske og internasjonale forhold.

Ofte er geopolitikk forstått som et analyseverktøy med klare koblinger til den statsvitenskapelige fagtradisjonen politisk realisme, som bygger på en grunntanke om at verden er et anarkistisk system der alle staters primære ønske er å maksimere sin makt. Faktorer som vann, land, demografi og naturressurser tolkes følgelig som brikker i et spill der summen av deltakernes tap og gevinster er lik null. Den ene stats vinning er den andre stats tap.

En slik tenkning står i kontrast til den liberale verdensorden som mange mener inntrådte etter den kalde krigens slutt. Den historisk unike økningen i antallet demokratier verden over i årene etter Murens fall fikk flere teoretikere til å konkludere med at vi hadde fått en ny verdensorden der liberale, demokratiske verdier ville trumfe det geopolitiske maktspillet som kjennetegnet den kalde krigen.

Økende sammenknytning gjennom globalisering og handel, sterk tilslutning til rettsstatlige prinsipper og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, kutt i forsvarsbudsjett over hele Europa, atomnedrustning, samt økt forståelse for globale fellesgoder som klima og miljø passet bedre inn i et ”vinn-vinn”-paradigme, enn det geopolitiske ”nullsumspillet”. Mange mente geopolitikken hadde utspilt sin rolle.

Geopolitikkens tilbakekomst

I senere år er det likevel flere som snakker om geopolitikkens comeback i internasjonal politikk. Interessesfærer, territorielle grenser, suverenitet og konvensjonell troppemobilisering har igjen aktualisert begrepet, til og med internt i Europa. Det er spesielt hendelser som Russlands annektering av Krim-halvøya, terror-organisasjonen Den islamske stats overtakelse av store landområder i Irak og Syria, Irans rolle i Syrias borgerkrig, samt Kinas aggressive krav i kystregionen i Øst-Asia, som har revitalisert geopolitikk som forklaringsmodell.

Selv om mye tyder på at Murens fall faktisk var enden på en historisk epoke der geopolitikken var de suverene staters fremste rettesnor, er det for tidlig å henvise geopolitisk analyse og hensyn til historiens skraphaug. Så lenge geografiske forhold som olje, gass, mineraler og vann fortsatt har strategisk betydning, og stormakter innenfor internasjonal politikk fortsatt opererer innenfor geopolitikkens rammer, forblir det et viktig hensyn i utenrikspolitikken.

Artikkelen er sist oppdatert 27.6.18.