Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Fotball, sportsvasking, media, kamera, fotballstadion
istockphoto.com
Politikk og samfunn

Mediene bør være klar over at de selv bidrar til sportsvasking

Ved å kringkaste fotball-VM i Qatar legitimerer mediene et autoritært regime og dets menneskerettighetsbrudd.

Henrik Lerstøl Bjørøen

Publisert: 15. september 2022

I november vil milliarder av TV-seere bevitne at fotball-VM sparkes i gang i Qatar. Det er blitt muliggjort gjennom gjestearbeidere som har ofret liv og helse for å bygge den nødvendige infrastrukturen til mesterskapet.

Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch har fastslått at migrantene har arbeidet under menneskerettighetsstridige forhold. Qatar er blitt beskyldt for å bruke mesterskapet til å dekke over menneskerettighetsbrudd og skjønnmale sitt internasjonale omdømme – såkalt «sportsvasking».

Medienes rolle er ikke diskutert

Et aspekt ved debatten om sportsvasking som ikke er blitt diskutert, er medienes rolle i dette spillet.

Mediene bør være klar over at de ved å kringkaste fotball-VM i Qatar bidrar til å legitimere et autoritært regime og dets menneskerettighetsbrudd. Samtidig som mediene dekker fotball-VM, vil de rapportere om menneskerettighetsbruddene som gjorde mesterskapet mulig. Dette blir et forsøk på å rettferdiggjøre kringkastingen.

Men er dette egentlig forsvarlig?

Idretten gjør oss irrasjonelle

Finnes det en gyllen middelvei mellom det å kringkaste et autoritært regimes fremste PR-verktøy og å belyse kritikkverdige forhold? Det er, om ikke annet, en vanskelig øvelse.

I det ene øyeblikket hausser mediene opp begivenhetene som finner sted på storslagne stadioner. I neste øyeblikk blir seerne minnet om at de samme stadionene ble konstruert under tilstander som minner om slaveri.

Tanken om å drive en slik balansegang i dagens verden er mer enn naiv. Det er noe også idrettsjournalist Andreas Selliaas poengterer på nettsiden Idrettspolitikk.no.

Problemet er at idrett gjør oss irrasjonelle. Mange lar seg rive med i idrettens emosjonelle dragsug. Og da forsvinner også evnen til kritisk tenkning. I kampens hete blir etiske hensyn gjerne tilsidesatt. Det emosjonelle erstatter det rasjonelle. Det er derfor sportsvasking kan fungere. Ved å kringkaste de sportslige begivenhetene utsetter mediene seerne for disse mekanismene.

Mediene er ikke bare delaktige i sportsvaskingen. De er også et direkte mål for den.

Journalister må være forberedt på trusler

Journalister som opplyser om idrettens skyggesider, må være forberedt på trusler eller forsøk på knebling. Det er tross alt et autoritært monarki med ekstrem betalingskraft som utgjør motparten i dette tilfellet. Disse aktørene er fullt kapable til å bestille god omtale fra mektige medier og PR-byråer som er villige til å overse regimets brutalitet.

Dette er sportsvaskingens mekanismer og metoder. Det er først og fremst gjennom mediene at de legitimeres. Skal sportsvasking forebygges, må mediene være seg bevisst sin posisjon og sitt ansvar i dette spillet.

At Qatar er blitt tildelt fotball-VM, er en idrettspolitisk og menneskerettslig kardinalsynd. Det bryter med idrettens grunnleggende verdier og legitimerer udemokratiske prosesser. Men det er mediene som iscenesetter det hele.

Innlegget var publisert i Aftenposten 13. september 2022.

qatar, fotball, sportsvasking
Henrik Lerstøl Bjørøen

Sportsvasking

En mye omtalt strategi de siste årene er sportsvasking, der stater bruker idrett som et instrument for å dekke over menneskerettighetsbrudd eller andre kritiske forhold. Dette notatet ser nærmere på sportsvasking med fokus på investeringer i internasjonal fotball.
DemokratiTotalitære og autoritære regimerMenneskerettigheter
De olympiske ringer
Eirik Løkke

De olympiske leker har utspilt sin rolle

For Norge og resten av verden bør det være mer enn nok å arrangere jevnlige verdensmesterskap som skaper idrettsglede uten å bikke over i økonomisk galskap. Hvorfor kan vi ikke være fornøyd med det?
InternasjonaltDemokrati og rettigheter
Marius Doksheim

Grådighet i fotballen – og ellers

Reaksjonene på forslaget om en superliga for europeiske topplag, som i skrivende stund ser ut til å rakne, er interessante og kan kanskje si noe om markedsøkonomi, ulikhet og grådighet også i videre forstand.
IdeerKonkurranseØkonomiske systemer
Jan Erik Grindheim

Fotball og demokrati i skjønn harmoni?

Fotball-EMs beste lag er alle velutviklede demokratier, mens Europas diktaturstater ligger på bunn. Er god fotball avhengig av et godt demokrati?
DemokratiMenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Bård Larsen

Fotball i nasjonalismens tid

I en tid der sjåvinisme, hyperbol og polarisering har fått en stor plass i verden, bør det kanskje ikke overraske at idretten vil bli et sted for hissig nasjonalmilitaristisk propaganda. Bård Larsen i Minerva.
DemokratiMenneskerettigheterTotalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter

KINA: Sport og politikk

Demokrati og rettigheter
Publisert: 15. september 2022
Media Menneskerettigheter Sportsvasking Fotball
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

The World in Winter
Bård Larsen

Vinteren kommer, 1962.

Hvor kom de fra, kaosrytterne som så intenst forsøker å overbevise oss om at verden ikke har gått fremover?
DemokratiPopulisme
underholdning konsert
Henrik Henke Geelmuyden

Ønsker vi at politikerne skal prioritere underholdning fremfor politikk?

«Vi er i holdningsbransjen, ikke underholdningsbransjen», sa Inge Lønning. Det spørs om ikke han vrir seg i graven over dagens utvikling.
Politikk og samfunn
Jan Erik Grindheim

Nekrolog: Nils Morten Udgaard

Nils Morten Udgaard var en mann som trodde på det gode selv i den ofte så vonde virkeligheten han var så god til å analysere.
Politikk og samfunn
Kristin Clemet

Har Arbeiderpartiet lav tillit fordi partiet har dårlige målinger?

Arbeiderpartiet må forsøke å finne årsakene til at tilliten synker som en stein. Velgerne straffer ikke partiet bare fordi det er krig i Ukraina, høye matvarepriser og energikrise i Europa.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
Lys folkemord
Bård Larsen

Folkemord skal straffe seg

Glemsel og likegyldighet er folkemordets siste fase. Den norske regjeringen bør erkjenne Stalins menneskeskapte sultkatastrofe i Ukraina på 1930-tallet som et folkemord.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Arbeiderpartiet, Støre, Stenseng, og Skjæran
Kristin Clemet

Hvorfor går det så dårlig med Arbeiderpartiet?

Noe som forundrer meg, er hvor vanskelig Arbeiderpartiet har for å forholde seg til og tolke sine meningsmotstandere på en realistisk måte.
Norsk politikkPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo