Menneskerettigheter

Mediene bør være klar over at de selv bidrar til sportsvasking

Ved å kringkaste fotball-VM i Qatar legitimerer mediene et autoritært regime og dets menneskerettighetsbrudd.

Henrik Lerstøl Bjørøen

Publisert: 15. september 2022

I november vil milliarder av TV-seere bevitne at fotball-VM sparkes i gang i Qatar. Det er blitt muliggjort gjennom gjestearbeidere som har ofret liv og helse for å bygge den nødvendige infrastrukturen til mesterskapet.

Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch har fastslått at migrantene har arbeidet under menneskerettighetsstridige forhold. Qatar er blitt beskyldt for å bruke mesterskapet til å dekke over menneskerettighetsbrudd og skjønnmale sitt internasjonale omdømme – såkalt «sportsvasking».

Medienes rolle er ikke diskutert

Et aspekt ved debatten om sportsvasking som ikke er blitt diskutert, er medienes rolle i dette spillet.

Mediene bør være klar over at de ved å kringkaste fotball-VM i Qatar bidrar til å legitimere et autoritært regime og dets menneskerettighetsbrudd. Samtidig som mediene dekker fotball-VM, vil de rapportere om menneskerettighetsbruddene som gjorde mesterskapet mulig. Dette blir et forsøk på å rettferdiggjøre kringkastingen.

Men er dette egentlig forsvarlig?

Idretten gjør oss irrasjonelle

Finnes det en gyllen middelvei mellom det å kringkaste et autoritært regimes fremste PR-verktøy og å belyse kritikkverdige forhold? Det er, om ikke annet, en vanskelig øvelse.

I det ene øyeblikket hausser mediene opp begivenhetene som finner sted på storslagne stadioner. I neste øyeblikk blir seerne minnet om at de samme stadionene ble konstruert under tilstander som minner om slaveri.

Tanken om å drive en slik balansegang i dagens verden er mer enn naiv. Det er noe også idrettsjournalist Andreas Selliaas poengterer på nettsiden Idrettspolitikk.no.

Problemet er at idrett gjør oss irrasjonelle. Mange lar seg rive med i idrettens emosjonelle dragsug. Og da forsvinner også evnen til kritisk tenkning. I kampens hete blir etiske hensyn gjerne tilsidesatt. Det emosjonelle erstatter det rasjonelle. Det er derfor sportsvasking kan fungere. Ved å kringkaste de sportslige begivenhetene utsetter mediene seerne for disse mekanismene.

Mediene er ikke bare delaktige i sportsvaskingen. De er også et direkte mål for den.

Journalister må være forberedt på trusler

Journalister som opplyser om idrettens skyggesider, må være forberedt på trusler eller forsøk på knebling. Det er tross alt et autoritært monarki med ekstrem betalingskraft som utgjør motparten i dette tilfellet. Disse aktørene er fullt kapable til å bestille god omtale fra mektige medier og PR-byråer som er villige til å overse regimets brutalitet.

Dette er sportsvaskingens mekanismer og metoder. Det er først og fremst gjennom mediene at de legitimeres. Skal sportsvasking forebygges, må mediene være seg bevisst sin posisjon og sitt ansvar i dette spillet.

At Qatar er blitt tildelt fotball-VM, er en idrettspolitisk og menneskerettslig kardinalsynd. Det bryter med idrettens grunnleggende verdier og legitimerer udemokratiske prosesser. Men det er mediene som iscenesetter det hele.

Innlegget var publisert i Aftenposten 13. september 2022.

Henrik Lerstøl Bjørøen

Sportsvasking

En mye omtalt strategi de siste årene er sportsvasking, der stater bruker idrett som et instrument for å dekke over menneskerettighetsbrudd eller andre kritiske forhold. Dette notatet ser nærmere på sportsvasking med fokus på investeringer i internasjonal fotball.

DemokratiMenneskerettigheterTotalitære og autoritære regimer

Eirik Løkke

De olympiske leker har utspilt sin rolle

For Norge og resten av verden bør det være mer enn nok å arrangere jevnlige verdensmesterskap som skaper idrettsglede uten å bikke over i økonomisk galskap. Hvorfor kan vi ikke være fornøyd med det?

InternasjonaltDemokrati og rettigheter

Marius Doksheim

Grådighet i fotballen – og ellers

Reaksjonene på forslaget om en superliga for europeiske topplag, som i skrivende stund ser ut til å rakne, er interessante og kan kanskje si noe om markedsøkonomi, ulikhet og grådighet også i videre forstand.

IdeerØkonomiske systemer og modeller

Jan Erik Grindheim

Fotball og demokrati i skjønn harmoni?

Fotball-EMs beste lag er alle velutviklede demokratier, mens Europas diktaturstater ligger på bunn. Er god fotball avhengig av et godt demokrati?

DemokratiMenneskerettigheterDemokrati og rettigheter

Bård Larsen

Fotball i nasjonalismens tid

I en tid der sjåvinisme, hyperbol og polarisering har fått en stor plass i verden, bør det kanskje ikke overraske at idretten vil bli et sted for hissig nasjonalmilitaristisk propaganda. Bård Larsen i Minerva.

DemokratiMenneskerettigheterTotalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter

KINA: Sport og politikk

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerPolitikk og samfunn

Relatert

Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.

Internasjonalt

Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.

DemokratiUSA

Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.

InternasjonaltEU og EØS

Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.

InternasjonaltEU og EØS