Hva er en folkehøyskole?
Folkehøyskole er et nordisk skoleslag som oppstod i siste halvdel av 1800-tallet og som bygger på ideene til den danske dikterpresten N.F.S. Grundtvig.
Grundtvig tok blant annet avstand fra latinskolen, som han mente var en eliteskole for borgere i byene og som var ødeleggende for ungdommen, og ville etablere «en skole for livet», som skulle bidra til folkeopplysning og allmenndanning, spesielt rettet mot bygdeungdom.
Utover på slutten av 1800-tallet ble det opprettet en rekke folkehøyskoler i Norge, inspirert av tilsvarende skoler etablert i Danmark på samme tid.
De offentlige myndighetene oppfattet delvis folkehøyskolene som en trussel. I konservative kretser ble folkehøyskolene kritisert for å utvikle en seg i radikal politisk retning. Dette var en av årsakene til at Stortinget i 1875 vedtok å opprette høyere offentlige skoler i alle fylker (amt), som fikk navnet amt-skoler. Dette skulle være en motvekt mot utbredelsen av folkehøyskolene. Men i praksis kom disse amt-skolene til å likne mye på folkehøyskolene etter Grundtvigs ideer.
Folkehøyskoler i dag
Folkehøyskolene deles ofte inn i frilynte og kristne folkehøyskoler, men har likevel en rekke fellestrekk. Folkehøyskoler praktiserer en såkalt folkehøyskolepedagogikk, noe som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
Folkehøyskolepedagogikk vektlegger praksis, ofte omtalt som erfaringsbasert læring, at lærerne og elev møtes på like vilkår, og at man lærer hele tiden, også utenfor klasserommet. Derfor er det blant annet lovkrav om at alle folkehøyskoler skal ha internat, altså at elevene bør bo og leve på skolen, sammen med andre elever og lærere. Andre kjennetegn ved folkehøyskoler er sterke sangtradisjoner, fellesfag og skoleturer.
Teksten er sist oppdatert 1.12.2022.