Ordoliberalisme

Publisert: 23. september 2022

Hva er ordoliberalisme?

Begrepet «ordoliberalisme» er så godt som helt ukjent i Norge. Begrepet er langt mer kjent og fremtredende innenfor det tyske språkområdet, hvor begrepet først og fremst forstås som en bestemt økonomisk-politisk tankeretning, en «skole» innen normativ økonomisk politikk med historisk utspring i den såkalte Freiburg-skolen og etableringen av tidsskriftet ORDO etter andre verdenskrig.

Tankeretningen kan sies å ha hatt sitt direkte utspring i oppstarten av et felles forskningsprosjekt i 1932 mellom økonomen Walter Eucken og juristen Franz Böhm, som handlet om konsekvenser av privat maktkonsentrasjon på økonomi, samfunn og politikk. Bakteppet for dette forskningstemaet var den helt spesielle kombinasjonen av, på den ene side, tiltakende økonomisk proteksjonisme og nasjonalisme, og på den andre side, en tiltagende konsentrasjon av makt i tysk næringsliv gjennom karteller og monopoler. En utvikling som fikk betydelige negative overføringseffekter på politikken og bidro i sum til å fremme en hyperkonsentrasjon av økonomisk og politisk makt, i kombinasjon med hverandre. En anti-liberal kombinasjon.

En annen økonom med tydelige forbindelseslinjer til Eucken og Böhm, Wilhelm Röpke, beskrev tysk økonomi i 1932 som «prekollektivisert», nærmest som en invitasjon til nasjonalsosialistisk overtakelse av «kommandopostene» i 1933.

Hovedpilarene

Denne sterke maktkritikken og bevisstheten på viktigheten av å begrense og spre makt på tvers av både økonomien og samfunnet for øvrig, for å sikre grunnlaget for individuell frihet og en liberal samfunnsorden, kan sies å utgjøre den ene av de to viktigste hovedpilarene innen ordoliberal tenkning. I kjølvannet av denne forståelsen lå også en kvalitativt ny og forsterket bevissthet på de viktige sammenhengene, gjensidige avhengighetene og balansepunktene mellom de ulike institusjonene i samfunnet, mellom de juridiske, politiske og økonomiske institusjonene. Denne bevisstheten og tenkningen bak den ble av Walter Eucken omtalt under overskriften «Interdependenz der Ordnungen». Begrepet «orden» betyr i denne sammenheng det samme som de institusjonelle spillereglene innen de ulike samfunnssfærene.

Den andre hovedpillaren innen ordoliberal tenkning tar utgangpunkt i en faglig basert kritikk av den gamle forestillingen om uregulerte markeder, spesielt tendensen til å forstå «frie markeder» som en slags naturtilstand, noe som oppstår i velfungerende form så lenge staten ikke er involvert – slik vi kjenner i enkelte karikaturer av økonomisk liberalisme som «laissez-faire» og «ikke-intervensjon» i en «nattvekterstat».

Mot denne gamle og passive holdningen til økonomisk politikk utviklet Freiburgerskolen, med Walter Eucken i spissen, et helt nytt og prinsipielt konsept for en velfungerende markedsøkonomi, som var kritisk betinget av et sett av spilleregler som skaper stabile rammebetingelser for en konkurransedrevet markedsøkonomi med fri prisdannelse.

Det avgjørende kriteriet for de «ordoliberale» spillereglene var at de til enhver tid var relevante og oppdaterte, samt funderte i et sett av konstituerende og regulerende prinsipper som dannet en sammenhengende helhet, fra det makroøkonomiske til det mikroøkonomiske nivået, med forankring i både økonomisk teori og empiri.

Men utgangspunktet for all ordoliberal økonomisk-politisk tenkning er normativt (derav det liberale) og starter med et grunnleggende spørsmål. Dette spørsmålet formulerte Walter Eucken slik i sitt hovedverk om prinsipper for økonomisk politikk fra 1952:

«Hvordan kan vi i et moderne industrisamfunn utvikle en økonomisk orden som både er funksjonsdyktig og menneskeverdig?»

Det er nettopp dette normative spørsmålet, hvor «menneskeverdig» ble tolket inn i en liberal forståelsesramme omkring et inkluderende begrep om frihet og selvbestemmelse i eget liv, som siden har dannet utgangspunktet for all ordoliberal tenkning.

Markedsøkonomiens institusjonelle arkitektur

Hvis man vil skape en økonomisk orden som både er funksjonsdyktig og menneskeverdig må man i følge Walter Eucken skape en institusjonell arkitektur som gir best mulige rammebetingelser for en konkurransebasert markedsøkonomi, som minimerer makt og maksimerer frihet.

Helt grunnleggende i Euckens Ordnungspolitik er det at man aller først må bestemme seg for hvilken grunnmodell man går for, og dernest forfølge to sett av prinsipper; a) et sett av konstituerende prinsipper, som etablerer en konkurransebasert markedsorden, og b) et sett av regulerende prinsipper som sikrer den konkurransebaserte markedsøkonomiens funksjonsdyktighet over tid. Walter Euckens moderne markedsøkonomiske arkitektur er bygget opp rundt disse to settene av prinsipper, som til sammen danner en konsistent helhet.

Walter Eucken mente, i kategorisk forstand, at det kun er innenfor en slik helhetlig arkitektur og modellvalg det gir mening å drøfte enkeltstående politiske tiltak.

Selv om det er viktig å se Euckens markedsøkonomiske arkitektur i lys av den tiden han utviklet sin økonomisk-politiske modell, på slutten av 1940-tallet, er det vanskelig å ikke verdsette den relativt tidløse kvaliteten i hans konsept. I figuren under oppsummeres prinsippene Eucken beskrev i Grundsätze der Wirtschaftspolitik, med fremheving av fri konkurranse og fri prisdannelse som det overordnede og sammenbindende grunnprinsippet:

Blant de konstituerende prinsippene hadde en stabiliserende penge- og valutapolitikk en fremtredende infrastrukturrolle. Uten en stabiliserende pengepolitikk, herunder et velfungerende bank- og kredittsystem, vil ikke markedsøkonomien fungere etter hensikten. Euckens markedsøkonomi, og dens frie konkurranse og frie prisdannelse, bygger videre på ansvar, avtalefrihet, privat eiendomsrett og åpne markeder som konstituerende prinsipper – samt på et tverrgående prinsipp om forutsigbare rammebetingelser. Man kan med en viss rett hevde at det var Walter Eucken som var opphavsmannen til det mye brukte begrepet «gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser».

De regulerende prinsippenes rolle er å sikre at den konstituerte markedsøkonomien er funksjonsdyktig over tid, hvilket forutsetter at den overvåkes og korrigeres for å bringe resultatene mest mulig i harmoni med produktiv verdiskaping, samt at de økonomiske prosessene innenfor de konstituerte rammene virker maktminimaliserende og frihetsmaksimerende i praksis.

Statens rolle

Statens rolle i økonomien er derfor å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser i tråd med prinsippene for en konkurransebasert markedsorden. Walter Eucken konkluderte med å nedfelle to, og kun to, grunnleggende statlige oppgaver, uttrykt på denne måten:

«Første hovedoppgave: Den statlige politikken skal rettes inn mot å oppløse økonomiske maktgrupper, alternativt å begrense deres funksjoner. Enhver befestet maktgruppe vil forsterke den ny-føydale undergravingen av statens rettsforvaltende autoritet.

Andre hovedkonklusjon: Statens økonomiske aktivitet skal rettes inn mot å forme økonomiens rammebetingelser innenfor en markedsøkonomisk orden, og skal ikke gripe styrende inn i den økonomiske prosessen som skjer innenfor spillereglene som definerer rammebetingelsene.»

Samtidig avfeier Eucken det spissformulerte spørsmålet «mer eller mindre stat» som relativt irrelevant, med den begrunnelse at det reelle problemet i første omgang er et spørsmål om kvalitative forhold – ikke om kvantitative forhold. For så vidt et interessant innspill til det mye omtalte fokuset på statens utgifter i prosent av bruttonasjonalprodukt.

Ordoliberalismens fotavtrykk og fremtidsrelevans

Det går en klar linje fra Adam Smiths vektlegging av å gjøre egeninteressen samfunnsnyttig gjennom markedsprosesser til det ordoliberale grunnkonseptet for økonomisk politikk. Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser, slik at resultatet sammenfaller med et velbegrunnet liberalt begrep om det felles beste.

Til tross for at begrepet ordoliberal fortsatt er ukjent i en norsk sammenheng, har den ordoliberale retningen hatt stor innflytelse på den økonomiske politikken i mange land etter andre verdenskrig. Mest omtalt er det liberale reformprogrammet som ble gjennomført i Vest-Tyskland fra 1948 under navnet «Soziale Marktwirtschaft», anført av den legendariske økonomiministeren Ludwig Erhard. Erhard var sterkt inspirert av ordoliberale økonomer som Walter Eucken og Wilhelm Röpke.

En annen kjent ordoliberal suksesshistorie er rammeverket for EUs indre marked og kanskje særlig prinsippene bak EUs konkurransepolitikk. Den regelbaserte innretningen av økonomisk politikk som ordoliberalismen gjenspeiler har også vist seg godt egnet til å utvikle spilleregler for frihandel og økonomisk integrasjon på tvers av landegrensene – med et globalt nedslagsfelt. Kraftsenteret for denne dimensjonen innen ordoliberal tenkning har vært Genève, også med røtter tilbake til 1930-tallet og kretser rundt Graduate Institute, Folkeforbundet og GATT, nåværende WTO.

Det er heller ikke unaturlig å tolke hovedmønstret bak den økonomiske politikken i Norge og Norden, etter liberaliseringsreformene siden 1980-tallet, som en gradvis tilnærming til gjenkjennbare ordoliberale prinsipper for økonomisk politikk.

Innen økonomisk teori har også flere retninger over tid beveget seg i en retning som har klare likhetspunkter med den teoretiske delen av ordoliberal tenkning. Dette gjelder blant annet nyere institusjonell teori, med Douglass North i spissen, James Buchanans konstitusjonelle økonomiske teori, samt den tenkningen omkring stabile rammebetingelser og «tids-konsistent» økonomisk politikk som forbindes med Nobelpris-vinnerne Finn E. Kydland og Edward C. Prescott.

I den senere tid har også flere økonomiske idéhistorikere pekt på slektskapet mellom Henry Simons økonomisk-politiske arbeider på 1930-tallet og Walter Eucken.

I sum taler mye for å utrope ordoliberalismen som den egentlige kjernen i en levende økonomisk liberalisme, som aldri har feilet og som fortsatt har mye ugjort som inspirasjonskilde for fremtidig økonomisk politikk i møte med vår tids utfordringer.

Teksten er sist oppdatert 5.6.2023.