Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Frihandel

Publisert: 16. november 2017

Hva er frihandel?

Frihandel betegner internasjonal handel som ikke hindres av handelspolitiske virkemidler, som for eksempel toll, forbud mot eksport eller import, kvoter eller lisenskrav. Det som avgjør om man har frihandel eller ikke, er dermed om man legger handelspolitiske restriksjoner på det internasjonale varebyttet. I denne kategorien faller ethvert tiltak som har til hensikt å hindre utenlandske aktører i å konkurrere på like vilkår i det innenlandske markedet eller å hindre innenlandske aktører i å handle internasjonalt.

Motsetningen til frihandel er proteksjonisme, det vil si handelspolitiske forsøk på å skjerme innenlandsk produksjon mot internasjonal konkurranse. Frihandelen settes av enkelte opp mot ”fair trade”, rettferdig handel, der man fremmer produkter produsert til ”anstendige” lønninger og vilkår. Det er i utgangspunktet ingen motsetning mellom ”fair trade” og frihandel, så lenge man ikke bruker handelspolitiske virkemidler til å hindre import eller eksport av konkurrerende varer.

Gevinster ved frihandel

Frihandelens forkjempere mener økonomisk vekst skapes gjennom arbeidsdeling og spesialisering. Hvor mye man kan spesialisere seg, avhenger av størrelsen på markedet. Derfor er frihandelen viktig, siden markedet for de varer man produserer, øker. Dermed kan man spesialisere seg mer. Frihandel gjør at alle land, og spesielt små land, får tilgang til større markeder. Mer handel gir økte inntekter.

Selv om et land var mer effektivt enn alle andre land i produksjonen av alle varer, ville handel fortsatt lønne seg. Grunnen er komparative fortrinn: Det er ikke den reelle prisen som er avgjørende, men den relative. Et land som er mest effektivt i å produsere alt, vil fortsatt være mer effektivt i å produsere noen varer enn andre. Ved å spesialisere seg på det man er aller mest effektiv i produksjonen av, kan man produsere mer enn man ville gjort om man produserte alle varer selv.

Handelens betydning for Norge og verden

Mennesker har alltid handlet med hverandre, og Norge har alltid vært en handelsnasjon. Det var imidlertid først fra rundt 1830 at markedsøkonomien og frihandelen fikk sitt gjennombrudd i Norge. Den stagnasjonen man hadde opplevd tidligere, der nye generasjoner forble like fattige som sine forgjengere, ble snudd til tydelig, økonomisk vekst.

Den internasjonale handelen har vokst enormt i omfang og betydning de siste tiårene. Verdien av den totale handelen har økt med mer enn syv prosent årlig siden 1980, langt raskere enn den økonomiske veksten for øvrig, men de siste årene har veksten vært lavere enn tidligere i perioden. Handelen preges av større geografisk spredning enn noen gang tidligere og kan nå sies å være global i større grad enn i tidligere globaliseringsperioder. Utviklingsland står i dag for omtrent halvparten av verdens eksport.

De siste tiårene har også noe av handelens karakter endret seg, ved at det er blitt mulig å handle med varer og tjenester som ikke tidligere kunne flyttes over landegrenser. Et annet viktig utviklingstrekk er veksten i globale produksjonsprosesser, der en vare produseres gjennom samarbeid mellom produsenter i mange land, for eksempel ved at varer designes i ett land, delproduseres i fire-fem andre land, settes sammen i et sjette og markedsføres globalt.

 

Artikkelen er sist oppdatert 25.11.21.

 

videre lesning

Marius Doksheim

Nr. 2 2015: Frihandel

Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.
HandelØkonomiGlobalisering
Lars Peder Nordbakken

Internasjonal næringsfrihet – Et fornyet argument for frihandel i lys av den nye globaliseringen

Dette notatet diskuterer nye økonomiske argumenter for frihandel og friere internasjonal økonomisk integrasjon.
Internasjonale institusjonerHandelNæringslivGlobalisering

Handel

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 11. mai 2022
Frihandel Handel
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
Europa, det europeiske råd

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europa Europakommisjonen

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europaparlamentet Strasbourg

Europaparlamentet

Europaparlamentet er Den europeiske unions lovgivende forsamling, og veksler mellom tilhold i Brussel og Strasbourg.
Internasjonale institusjonerEU og EØS

Konføderalisme

Føderalisme kan beskrives som noe som er «over-nasjonalt», mens konføderalisme kan beskrives som noe som er «trans-nasjonalt».
InternasjonaltInternasjonale institusjoner

Føderalisme

Føderalisme er både en politisk ideologi og et prinsipp om statsforfatning.
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo