Hva er arbeidende kapital?
Arbeidende kapital er betegnelsen på den delen av en privatpersons formue som er knyttet til investeringer og bedriftseierskap. Næringseiendom er en vesentlig del av samlebetegnelsen arbeidende kapital. Det er lagre, kontorbygg, næringslokaler, utleieleiligheter, fjøs og fabrikklokaler. Arbeidende kapital kan også være aksjer i selskaper, enten i noterte aksjeselskaper på børsen eller unoterte aksjeselskaper, ofte det som kalles familiebedrifter. I denne gruppen finnes de langt fleste små og mellomstore bedriftene i Norge.
Allerede i 1993 ble fritak for formuesskatt på næringskapital vurdert, fordi Sverige nettopp hadde innført et slikt skille mellom privat kapital, som bolig, hytter og bankinnskudd, og bedriftseierskap og investeringer, før formuesskatten ble avskaffet i sin helhet der. Etter dette har arbeidende kapital som betegnelse for å skille private aktiva fra næringsaktiva, vært brukt flere ganger, blant annet av KrF, Venstre og Senterpartiet, og KrFs Hans Olav Syversen foreslo å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital noen år før skatteforliket i 2016.
Skattereformen i 2016 la til grunn et prinsipp om arbeidende kapital, det vil si kapital som er knyttet til næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Hensikten var å skjerme næringskapital fra formuesskatt for å kunne styrke norsk privat næringsliv ved å si at noe kapital er viktigere enn annen kapital når det gjelder å skape verdier og bidra til sysselsetting. Begrepet er imidlertid også kritisert, for å være vanskelig å definere og for å kunne skape uheldige incentiveffekter i skattesystemet.
Teksten er sist oppdatert 2.9.2025.
videre lesning

Formuesskatt

Nr.5 2014: Formuesskatten: verdiskaping, skatteinntekter og fordeling






