Hva er en folkeavstemning?
En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
I Norge har folkeavstemninger både nasjonalt og lokalt vært rådgivende. Det vil si at politiske institusjoner som Storting, fylkesting eller kommunestyre ber om råd fra folket, men at representantene som skal treffe en politisk beslutning ikke er forpliktet til å følge rådet de får.
Den siste nasjonale folkeavstemningen som ble avholdt i Norge var i 1994 om norsk medlemskap i Den europeiske union.
I nyere tid er den mest kjente folkeavstemningen internasjonalt britenes avstemning om Storbritannias tilknytning til Den europeiske union, kjent som Brexit. Debatten i forkant og etterkant av selve folkeavstemningen har avledet en rekke faglige innvendinger mot bruken av folkeavstemninger. I Norge har lokale folkeavstemninger om kommune- og fylkessammenslåinger skapt debatt.
Innvendinger
Lav deltakelse ved folkeavstemninger kan gi mindre grunn til å vektlegge resultatet. Det samme gjør knappe marginer for eller mot det folkeavstemningen tar stilling til.
I tillegg vet man i liten grad hvorvidt velgerne er tilstrekkelig informert om konsekvenser av valget de tar. Dette er en vesentlig grunn til at land har representativt demokrati; altså usikkerheten om hver enkelt velger har tid til å få oversikt over komplekse saksfelt.
I tillegg kan det i representative demokratier argumenteres for at velgere allerede har tatt stilling til de fleste politiske spørsmål ved å stemme på et parti ved valg. Derfor er det særlig i konstitusjonelle spørsmål, som tilknytning til Den europeiske union, og i Norge ved organisering av lokale og regionale forvaltningsledd, at folkeavstemninger har blitt tatt i bruk for å sikre ytterligere demokratisk legitimitet. Om disse folkeavstemningene har bidratt til mer eller mindre demokratisk legitimitet er usikkert.
Teksten er sist oppdatert 19.5.2022.